Viser arkivet for november, 2014

Dette er viktig å tenke på før du lyssetter hagen.

Nå som det er mørkt ute savner man gjerne litt lys i hagen. Mange henger opp julelys i hagen nå disse dagen og fryder seg over dette. For lys i mørke gjør oss faktisk gladere til sinns. Det er ikke få ganger folk trekker pusten dypt og sier: «ååå så fint» når de ser trær som er opplyst av julelys eller de kjører forbi en opplyst bygning eller tunnel.

Etter at det kom LED ute belysning har etterspørselen eksplodert. Ett lyspunkt i en LED pære kan trekke mellom 1-3 watt så det er økonomisk og miljøvennlig.

Lyser opp huset. Lys rundt huset ser jeg på som husets smykke. Ett ganske kjedelig hus som mitt eget kan få ett nytt og spennende ytre. Nylig fikk vi lyssatt deler av vårt hus. Min mann er i lys bransjen, men likevel tok det nesten 2 år før vi fikk opp våre lys.

Vi ville ha hagen så godt som ferdig før alle lysene kom på plass. Vi har enda lys for over 50´som skal monteres, så jeg får vel ønske meg en elektriker til jul tenker jeg.

Hva bør du tenke på?

  • Du bør tenke på formålet, og plasseringen av lyset før du lyssetter huset ditt .
  • Hva ønsker du å belyse, og hvilken effekt ønsker du å oppnå?
  • For mange spotter tett i tett kan se ut som en tivolivogn. Har man riktig avstand mellom lysene, som også er tilpasset husets form, vinkler, vinduer, — Kan det virke mer elegant og gi ett riktig og spennende utrykk.
  • Setter du spotter rett over vinduet ditt vil dette reflektere, og det kan bli litt forstyrrende for øyet.
  • Noen velger å kjøpe billige spotter, men når det gjelder utebelysning er det avgjørende at IP kravene tilfredsstilles. For eksempel IP 65 på vegg og IP 54 under tak.
  • Spotter som lyser rett ned er riktig noen steder, mens andre steder får man ett bedre utrykk når spotten er vinklet litt mot veggen slik at veggen reflekterer lyset. Denne effekten som på folke munnet blir kalt for «vaske veggen», kommer definitivt best frem på lyse reflekterende vegger.

Vi har valgt denne type lyseffekt på tre av husets vegger. På baksiden av huset har vi en stor buet platting, hvor vi skal ha noen pullerter og noen små LED spotter nedfelt i plattingen. Her valgte vi ikke å bruke spotter som vasker veggen, men de som lyser opp plattingen. Det tror vi vil se penest og renest ut. Antall plassering vil være avgjørende for å oppnå ett stilfullt resultat.

Lys på nakne trær. Skulpturer blir ofte lyst opp i parker, men ett tre kan også se ut som en vakker skulptur når det får den rette lyssettingen. Det vil bli ett blikkfang i en ellers litt kjedelig vinterhage.

Arkitekter har lenge spilt på skyggeeffekter når de tegner hus, og skyggeeffektene er absolutt like spennende å spille på i hagen. Tenk derfor gjennom hvor du ønsker at treet skal kaste skygge før du setter ned lyset.

Fordeler med LED lys

  • Forholdet mellom gamle pærer og LED pærer kan man nå kan erstatte en 50watts halogen pære med en ca 6 Watts LED pære.
  • LED i de moderne lyktene har mer konsentrert lys og du kan selv bestemme hvor du vil lyset skal treffe.
  • Rimelig bruk
  • Lang varighet. Der det er høyt under taket og vanskelig å komme til er det både økonomisk og tidsbesparende med LED lys. Du slipper du å skifte de ut så ofte. En LED pære normalt har en levetid mellom 25`-60.000 timer.
  • Avgir ikke varme. Andre lyskilder kan være brannfarlig hvis de ikke er montert riktig, eller står på for på over lengre tid.
  • Flygende insekter tiltrekkes ikke bare lyset, men også varmen. Dette sjekket vi ut ved å bytte ut en vanlig spott mot LED. Etter en uke var den vanlige tildekket av døde mygg, mens LED spotten var like hvit og fin.

Lys som passer hagestilen. Riktig belysning til den hagestilen din, hjelper å sette det rette særpreget. Vi har en japanhage. I bakkant av dette område er det 20 meter høy fjellvegger. I flere av fjellspekkene vokser det blant annet små furutrær og klatre hortensia. Disse fjellveggene blir nesten magiske når de blir opplyst. Vi valgte å bruke små spotter på spikes som er lett å sette i jorda og også lette å plassere.

Lys hjelp? Det finnes lys til alle hagestiler og utvalget har økt på lik linje med etterspørselen. Ett annet tips jeg vil gi deg er å kontakte en lys forhandler når du skal planlegge lys i hagen.

De kan lys og du får det skreddersydd til ditt hus eller hage. De har også kataloger fra flere aktuelle forhandlere. Det beste av alt er at det ofte er billigere enn om du skal handle gjennom butikk, for du slipper det siste leddet. Faren med LED er at de kan blende, så det er særdeles viktig å sjekke plasseringen under prøve lyssettingen.

Samarbeid mellom bønder har gitt økt omsetning

Lokalprodusert mat har blitt veldig populært de siste årene. Likevel er det mange bønder som har det tøft økonomisk, og gårdsbruk blir lagt ned.
Min oppfatning er at det ikke holder å være en “gammeldags” bonde nå til dags. Skal man få endene til å møtes så må man itillegg være grunder med forretningsans.
Jeg har møtt tre bønder i Ulvik som har funnet sin nisje.

Disse var i utgangspunktet var konkurrenter trosset dette, og gikk sammen i et samarbeid for å øke turismen til bygda. Eplebøndene i Hardanger begynte å merke større konkurranse fra nabofylket Sogn og Fjordane.

De tre nabogårdene gikk i samarbeid om å starte Norges eneste saft og sider rute. Med en forventet økende cruice trafikk ville de ha en attraksjon til turistene.

Gårdene ligger på samme åskam, og det er gangavstand mellom dem.
Ulvik saft & cideri, Syse gård og Hardanger saft & cideri er tre fruktbønder som har forskjellige satsingsområder, men likevel gikk i samarbeid om å starte siderruta.

Ulvik saft & cideri. Første gård vi besøkte var Ulvik saft og cideri. Torbjørg Austrud og Asbjørn Børshei kjøpte gården på 30 mål i 2001. Gården er fulldyrka.
På gården har de også moreller. Itillegg til frukt driver de osteproduksjon. Ulvik Frukt & Cideri ligger på gården Hakastad i hjerte av Ulvik.
Det er 20 eplesorter på gården, men eplebonden har forkjærlighet for Aroma og Discovery epler. De har også engelske og franske gamle eplesorter som er egnet til siderproduksjon.

Ulvik saft og cideri er en liten bedrift som satser på kvalitet istedenfor kvantitet. De har gårdsbutikk som har samme åpningstider som andre butikker. Itillegg til juice har to typer sider på vinmonopolet. Han selger også eplejuice til en rekke eksklusive restauranter i Hordaland, men også til Fruktlageret i Hardanger.

Askobinsyre tilsettes rett etter tapping for at juicen skal bli blankere. Enzymer kan også tilsettes for å få klarere juice/sider og itillegg få mer væske ut av produksjonen.

Produksjonslokale kjelleren er bygd om til ett lite og intimt produksjonslokale som består av kjølerom/mørkerom og produksjons rom. Her lagres, moses og forvelles 35-40 tonn frukt årlig.
Prisen på presset eplejuice har økt etter forespørselen fra forbrukeren. I 2010 var den på 0,5 øre literen mot 4 kroner nå.

Lagt til rette for besøkende. For noen få år siden bygget de ett smaks rom hvor besøkende får informasjon om eplesortene som er brukt i de forskjellige produktene, og litt om hvilke matretter de egner seg til.
På gården tar de imot grupper fra 10-40 personer. Prisen er 150 kroner og inkluderer smaksprøver.
Eplebonden har tydeligvis forkjærlighet for sitt yrke, for her er kvaliteten høy og alle smakte forskjellig. Fellesbetegnelsen for dem var at de alle smakte utrolig godt. Ett godt alternativ til vin til maten.
Grunnen til det er at eplene ble veldig store og litt for fort modne. For å få det beste utbytte er jordsmonnet viktig for kvaliteten. Trærne trives også best i skråninger.

Test og dom av eplejuicene
Alle juicene har navn etter eplesorten. Alle juicene var litt søtere i år enn tidligere år.
Iden Er den sureste juicen. Den har likevel en rund og frisk smak. Muligens er det rabarbra i den, men det er en yrkeshemmelighet. Den passer godt til fisk og skalldyr.
James Grivi er også en syrlig juice, men litt søtere enn den forrige, og derfor også mer egnet for barn.
*Gravenstein*er det eple som bøndene i Hardanger er mest kjent for utenfor landegrensen. Den har vært i landet siden 1792. Den er rund og søt på smak.
Discovery Søt juice som passer perfekt til dessert.
Rød Ingrid Marie Eple kommer fra Danmark( 18-1900 tallet) Den er litt syrlig, men barnevennlig.
Aroma er den sorten som er mest vanlig og gjenkjennelig på smak.
Aroma med svartsurbær En spennende kombinasjon som var veldig god. Den røde fargen var veldig fin. Den passer godt til kjøtt og er ett meget godt alternativ til rødvin.

På vinmonopolet Hardanger frukt & cideri ga ut to typer sider som er i hyllene på en rekke vinmonopol.
Tradisjon er en musserende sider med 5,6 % alkohol. Den er laget av 70% Aroma men også gamle eplesorter.
Gravenstein er laget av gul gravenstein. Alkoholprosent 5,4. Begge siderne er tørr/medium.

Syse gard.
Gro og Hans Uglenes tok over gården i 2006. Gården har vært i familien i 5 generasjoner. De har laget sin egen nisje hvor merkevaren er de selv. Mange ønsker å komme til oss for å få ett innblikk hvordan en gård fungerer.

Gårds utsalg og selskapslokalet.
Kjøkkenet er bygd om til næring, slik at de kan produsere mat.
På Syse gard kan de ta imot opptil 70 gjester på omvisning og middag. Skjenkebevilling på både vin og sprit har de i selskapslokalet.
De har ett gårds utsalg, og her finner du alt fra lammekjøtt, syltetøy. og tørkede eple som snacks.
De har epler, moreller, pære og sauer på sitt gårdsbruk som er på 35 mål.
Itillegg produserer ost.

Hardanger saft og siderfabrikk
Den tredje gården driver storproduksjon av eplejuice, sider, eplelikører og epplebrennevin.
Gården er på 50 dekar, men itillegg kjøper han epler fra andre produsenter for å dekke forbrukerne sitt ønske.
Nils Lekve som er driver gården selger også eplejuice fra gården, men satser størst på å selge til direkte til butikker og vinmonopolet.
På vinmonopolet har han både likør og brennevin med eplesmak.

Destileringsapperat For å lage likør må han selvsagt ha ett eget destillasjonsapparat. Nils var tydelig stolt over destileringsapparatet sitt, og stilte seg fint opp for fotografering.

Ett av tipsene ha ga til oss var å fryse ferskpresset eplesaft. Når du tar den opp av frysen igjen vil væsken dele seg. Den mørkeste brukes i likøren, og de resterende 20 % blir brukt til neste produksjon.

Utnyttelse av råvarene En eplebonde som satser så å selge eplejuice i store kvantum, er avhengig av å skvise ut så mye av råvarene som mulig for å ha sjanse å nå frem til kunden i butikkene. Han konkurrerer med de andre billige produktene som er i butikkene. Ingen ting blir derfor kastet, og han skviser ut hver eneste dråpe han kan få utav eplene. Av 100 liter moste epler klarer han å produsere 75 liter sider.
Den blanke væsken som blir liggende igjen etter nedfrysingen av sideren klare væsken blir brukt i neste produksjon. Det samme gjelder sprit med fus smak/lukt.
Enzymer blir også tilsatt under produksjonen. Grunnen til dette er at enzymene både klarner væsken og man får mer utav produksjonen.

Eplebrennevin
Det er tidkrevende å lage eplebrennevin. Først skal den destilleres for så bli lagret på eike-tønner i 3 år. Noen av tønnene er nye og andre har blitt brukt til vinproduksjon tidligere. Brennevinet får både smak og farge av å ligge på eike-tønnene.

Det går med 3 tonn epler for å fylle en tønne.
Før tapping av sider på flasker blir temperaturen i metallfatene senket til -1 mot 0 grader. Med ett toppmoderne og dyrt anlegg klarer de å tappe 900 flasker i timen.
Eplejuicen som blir solgt i butikkene blir kun solgt i kartonger.

Selskapslokale Denne gården kan ta imot 90 gjester, men kjøkkenet har ikke kapasitet til å lage mat til mer enn 80. Det må leies inn kokk til hvert arrangement hvor gjestene ønsker å spise. Han har også full skjenkebevilling. De har flest besøkende i mai- juni.