Viser arkivet for mars, 2015

Herskapelig gård i Sandviken etablerer parsellhager.

Da jeg skrev om parsellhager i fjor ble jeg nedringt av personer som både ønsket seg parsellhage.Det var også en del som ringte fra andre landsdeler som lurte på hvordan de skulle gå frem for å starte ett parsellag.

I tettbygde strøk er etterspørselen etter ett lite stykke jord stor. Det er ikke bare jorden, men samholdet mellom parsell eierne som gjør det attraktivt. Her vil man lære av hverandre.

Nytt parsellag i Sandviken. Etterspørselen etter å få seg en parsell i Sandviken var enorm stor. For dere som har fulgt meg en stund vet at dette er noe jeg virkelig brenner for. Jeg var nødt til å forhøre meg litt rundt for å se om noen ildsjeler hadde ett lite stykke jord som de var villig til å dele på. Min venninne Tonje som bor like ved Christinegården tipset meg om Christinegaarden hovedgaard. Jeg tok kontakt med Karina Herteig som eier den herskapelige gården. Hun er en dame med ett vinnende vesen og ett stort hjerte som sa ja med en gang.

Christinegaard hovedgaard er ikke bare ett levende museum fra en svunnen tid. Men det leies ut gjennom Det Gode Selskap A/S til blant annet bryllup, dåp, konfirmasjoner. Karina er også en anerkjent kunstner som arrangerer kunstutstillinger og konserter i en av gårdens andre bygninger. På gården er det åpen cafe mellom kl. 12-14 hver helg.

Christinegåaard er en moderne pulserende gård, og familien er ikke redd for å tenke nytt. Jeg ble veldig glad da de samtykket til å starte opp ett parsellag sammen med meg.

På dette område har vi lagt opp til 10 parseller. Karina har også lyst å sette opp ett orangeri ( drivhus) på ca.10 meter, som parsell leierne også kan benytte seg av. Vi vil gjerne få noen høns og en gris her på gården også.

Parsellene vil bli 5×4 meter og leien vil bli 400 kroner pr. år. Nå i år ble vi ening i å sette den ned til 300 kroner grunnet at det krever litt dugnad for å få alt istand.

Her i forkant av eiendommen er kanskje den beste plasseringen å få gode resultater ved dyrkingen grunnet hellingen på jorden. Det ser smalt ut men er nesten 6 meter bredt, og vi har lagt opp til 3 parseller her. Før den tid skal jeg få røsket opp det meste som står det.

Parsellhagen blir drevet av Christinegaard parsellag med Karina Herteig og meg.

Ønsker du deg en parsell i Formannsvei 3 må du være raskt ute med å kontakte meg.

Skriv en melding i kommentarfeltet ellers kan jeg nås på telefon: 9181 39 95.

Jeg vet at det planlegges en parsell til i Amalie Skramsvei, men alt er ikke klart enda. Ønsker du å sitte deg på venteliste så skal jeg videreformidle informasjonen når alt er klart.

Kjenner du til andre som har en stor hage eller gård som de er interessert i å leie bort ta også kontakt. Gjennom Det norske hageselskap har jeg hagevenner over hele landet som er veldig interessert i å verne om de grønne verdiene.

Så tips fra en gartnerspire.

Dagene har blitt lengre og vårsolen har begynt å varme. Nå er det på tide å begynne å så blomster og urter. Mange kjøper ferdige urter og og blomster, men det er ikke vanskelig å lykkes hvis du ønsker gjøre det selv. Det finnes mange produkter på markedet nå som gjør det enklere å lykkes, også for de som ikke har grønne fingre.

Torvbriketter. Jeg syntes det er deilig å ta i blomsterjorden, men det er ikke alle som er glad i det og da er disse torvbrikettene ett glimrende alternativ. Barn er begeistret for å så i på denne måten. Du leger bare ett frø i midten av briketten. Når du fyller på med vann vil torvbrikketrene utvide seg og frøet vil havne godt inne i briketten. Det er viktig at du fyller vann i karet og ikke på brikettene for det er lett for at det lille frøet spretter ut av briketten.

Blomsterpotter/ kar. Alt kan plantes i. Noen liker feks å plante i melke- og eggekartonger, mens andre sverger til å bruke mer profesjonelt utstyr. Jeg har i mange år plantet i blanke plastbokser og syntes det fungerer ganske greit.

Denne har ett kar og en matte som holder plantene fuktig

Hvordan går man fram.

  • Kjøp kvalitetsjord som er beregnet på å så i for å oppnå en rask og fin rot dannelse.
  • Trykk forsiktig ned jorden før du planter. Frøene trenger å ha god kontakt med jorda for å få gode vekstvilkår.
  • Vær forsiktig med å vanne med en hard stråle for da presser du gjerne frøet lengre ned i potten. Små skjøre planter kan også få skader på både røtter og stengel ved for hard stråle. Jeg vanner før såing, og senere vanner jeg med en sprute flaske.
  • Sett potter og kar på varmematte eller på badegulvet til de begynner å spire. På dette tidspunktet er det ikke krav om lys, bare varme. Spiringen skjer fort så du bør se til de hver dag.
  • Hold på fuktigheten. Dekk alltid over jorda med gjennomsiktig plast til frøene har begynt å spire. Dette er for å holde på fuktigheten i planta. Det blir veldig fuktig under plasten.
  • Dugg. Det danner seg ofte dugg inni minidrivhus og under plasten. Blir stengelen (blomsten ) utsatt for vannperler kan vårsolen svi den og den får da brune flekker/ hull i bladene. Har det blitt dannet blomsteranlegg på planta blir den lett utsatt for gråskimmel inni knoppen. Det kan også lett forekomme soppdannelser.
    Senker du derimot temperaturen noen grader får du ikke så mye kondens i drivhuset. Når frøene står varmt under spiring slipper jeg ut kondensen ved å løfte opp lokket eller plasten for å slippe ut dugg og da renner vanndråpene ned igjen til jorda.
  • Sett de kjølig. Når det begynner å komme opp en stengel fra jorda bør de stilles lyst og kaldt. Perfekt temperatur for plantene er 15-16 grader. Står de for varmt blir de tynne og lange på dette tidspunktet. Står de kaldere blir de lubne og fine. En plante som er tynn og skjør er mye mindre motstandsdyktig mot sykdommer og angrep fra skadedyr.
  • Lys. Sommerplanter er det vi kaller langdagsplanter. De trenger litte søvn og vil ha lys i 16-18 timer i døgnet. Vi må derfor tilføre vekstlys.
  • Hviletid. Det er derimot viktig at ikke vekstlyset står på hele døgnet. Blomstene er ikke så ulike som oss mennesker. Porene våre åpner seg om natten som gjør at vi svetter. Blomstenes celleånding er ikke så ulik vår form av svette. De slipper ut karbondioksid og vann. Får de ikke det mørkt om natten slik at denne prosessen starter kommer de ikke i denne fasen, og blomstens levetid forkortes betraktelig.
  • Luft. Blomstene våkner tidlig og begynner å strekke på seg mellom klokken 05 og 08. Det er i denne perioden de vokser mest. På gartneriene setter de derfor ned temperaturen mot 10 grader i dette tidspunktet for å slippe å bruke veksthemmende middel på plantene. Vi andre kan lufte litt når vi våkner. Frisk tilgang på oksygen gir sterke og lubne planter.
  • Prikling. Det er nå kanskje tett i tett med blomster/urter i plantekaret ditt, og alle nå trenger alle litt plass rundt seg for å utvikle seg. Når stengelen har fått 4 blader har røttene utviklet seg såpass at blomsten kan tåle å bli flyttet på.
  • Gjødsling. Små røtter kan brennes av gjødsel så du bør ikke gjødsle før de har kommet i ungdomsfasen.
  • Tilvenning. Når det ikke er fare for nattefrost kan plantene gradvis tilvennes det livet som forventer dem. Det kan være varmt om dagen og veldig kaldt om natten. Jeg brer over de med ett laken eller vekstduk om natten, men planter du de i potter kan du gjerne sette de inn i gangen.

Velger du å dyrke økologisk er det ekstra viktig at du gir plantene dine en riktig start på livet. De er ofte mindre motstandsdyktige mot skadedyr.