Viser arkivet for stikkord byblomsten

If you cant beat them- eat them!

Det er nesten litt deprimerende å komme hjem etter sommerferien, for ugresset dominerer bedet. Det er helt utrolig at ugress vokser så mye fortere enn alt annet.

Alt har jo sin funksjon her på jorden, til og med ugress. Det er jo egentlig gammelt nytt, men det er jo veldig inn i tiden å bruke det naturen har å tilby oss. Dyrking av grønnsaker og urter hører til helsebølgen vi nå rir på.

Min første tanke var å rive opp alt av ugress ved oppryddingen nå i dag. Jeg stoppet opp da jeg skulle rykke opp en stor og spenstig løvetann. Røttene har jeg aldri brukt før, men bladene er faktisk ganske gode hvis man behandler dem riktig.

Bergens blomsten Løvetann ble for mange år siden kåret til Bergens blomsten. Er det på grunn av at vi Bergensere kan symboliseres med løvetannsbarn eller kan det være at denne blomsten er så sunn og bra at vi kan kalle den for Bergens blomsten?

Løvetann er en god og svært næringsrik matplante. Planten er rik på mineraler, særlig kalium og jern, og på vitaminene B, C og betakaroten og er ikke så ulik salatplanten ruccola både i utseende og smak.
De små og bleke er de beste. Løvetannblader smaker mildt og godt mens de er små og litt bleke, har de stått i solen og er blitt store, kan de smake litt besk .For å få blekere blader fjerner man bladene og dekker til planten med mørkt stoff. De nye bladene vil være bleke og mildere på smak og det vil gro løvetannblader som er brukbare igjennom hele sommeren.

Løvetann i salat Plukk helst ferske løvetannblad fra områder som ikke var traffikerte, skylle dem for så å legge dem i en bolle med iskaldt vann. Tilsett gjerne isbiter og sett dem i kjøleskapet inntil du skal bruke dem. Kokker jeg har jobbet sammen med tidligere har fortalt meg at dette gjør at salaten blir ekstra knasende, frisk og totalt fri for levende kryp.

For vinterlagring henger du matplantene til tørk så du har det tilgjengelig igjennom vinteren.

Løvetannkaffe under 2. verdenskrig.Roten ristet de og bruket som kaffeerstatning eller såkalt «krisekaffe». Det gule i blomsten er brukt til å lage Løvetannvin.
Blomsterknoppene kan stekes og brukes i for eksempel omelett. Om våren er løvetannen ekstra næringsrik.
Løvetann kan kokes som spinat eller brukes i supper og stuinger.
Røttene kan vaskes, kokes og spises som gulrot.
I gamle dager pleide man å knuse unge løvetannblader om våren, presse saften gjennom et klede og ta et glass om dagen som en styrkedrikk. Denne saften skal også være bra mot uren hud. Løvetannblader kan også tørkes for bruk i maten eller som te igjennom vinteren.

Brennenesle
Bladene på brennesle inneholder karoten og vitamin C i samme mengde som i spinat. På grunn av det høye innholdet av vitamin C, kunne brennesle i eldre tider være til god hjelp mot skjørbuk (mangel på vitamin C) om våren.
Brennesle ble også tidligere utnyttet som fôr til dyr og i folkemedisinen som te mot nyresjukdom, gikt og te laget på rota mot kikhoste.Løvetann og brennenesle skal være bra for å fordrive betennelse i mage og tarm. Dagens bruk er helst unge blad som kan kokes til neslesuppe eller brukes i neslestuing. Hele planten er rik på klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer.

Tidlig på våren, når skuddene er blitt omkring 15 cm høye, er brennesle en verdifull matplante som de fleste synes smaker godt. På denne tiden av året inneholder urten opp til tre ganger så mye proteiner som kål. Etter midtsommer avtar innholdet av vitamin C i planten raskt. Bladene kan kokes som spinat, og har høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn spinaten. Brenneslen er også enkel å anvende som tørket urt. Knus tørkede blader til pulver og bruk 1-2 spiseskjeer daglig i maten, for eksempel i grøt, supper eller urtete, som er en styrkende drikk man gjerne kan drikke et par kopper av daglig.

Skvallerkål / hanefot
Skvallerkål og hanefot er det samme ugresset, eller urten om du velger å kalle den det. Den skal i sin tid ha kommet til landet som en grønnsaksplante og er en nyttig matplante. Unge blader som høstes før planten er kommet i blomst er en fin vårgrønnsak som egner seg utmerket i salater. Med alderen får bladene en besk smak, så man bør unnlate å plukke eldre store blader. Bladene er rike på vitamin C, og kan brukes i supper, stuinger og forskjellige ovnsretter, gjerne sammen med brennesle.

Urten kan brukes mot følgende helseplager / sykdommer.
Skvallerkål er imidlertid en urt som alle kan høste så mye av som de bare orker, og bruke den som mat eller til medisinske formål. Skvallerkålen har en beroligende, antirevmatisk, urindrivende, betennelseshemmende, mildt krampeløsende, kløestillende, antibakteriell og sårhelende . Den skal også hjelpe mot gikt, revmatisme, hemoroider, åreknuter, smertende ledd, fordøyelsesbesvær, nyresykdommer, blærelidelser, hudbetennelser, forbrenninger, insektstikk og sår.
Svallerkålen er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således formelt å regne som legemiddel.

Skvallerkål inneholder flavonoider (inklusive hyperosid, isoquercitrin og kaempferol rhamnoglukosid), furanokumariner (bl.a. umbelliferon, peucedanin og xanthotoxin), eterisk olje, fenolsyrer (kaffesyre og klorogensyre), flavonoider, polyacetylener og fytosteroler (betasitosterol m.fl.). Urten er rik på vitamin C.

Det å lage en grønnsaksuppe eller lapskaus med disse urtene er nok det som er lettest og mest vanlig, men det kan bli litt ensformig. Jeg vil derfor gi deg noen gode oppskrifter som jeg håper at du får nytte av.

Pai med skvallerkål

Paibunn: 150 gr. hvetemel, 150 gr. smør og en ss kaldt vann ? blandes til deig, gjerne i kjøkkenmaskin. Deigen presses tynt ut i en paiform og forstekes ca 10 min på 220 grader.

Stuing.
1 løk, 1 hvitløk, 1 stilk løpstikke, noen solrøekede tomater freses/wokes/ blancheres i olivenolje. Strø over en toppet ss hvetemel, spe med et par dl fløtemelk, la det koke et par minutter. Rør inn ca. 1 liter hakket skavllerkål, eller annet bladugress, brennesle, meldestokk e.l. Bland også gjerne i en del ferske krydderurter: sar, oregano, timian. Når ugresset har sunket, smak til med havsalt og rikelig nykvernet pepper, riv ev. i 1/2 muskatnøtt.
Hell stuingen opp i den forstekte paibunnen, strø over reven gul ost og stek i et kvarter på 220 grader til den er gyllen.

Jeg legger ved en oppskrift til som er velegnet til både kjøtt og fiskeretter.

Skvallerkålgrateng,
2 liter skvallerkål
1 liter vann
2 ss smør
litt buljong
osteskiver

Kok skvallerkål i vannet, ta den opp og la renne av. Ha skvallerkål, smør og buljong i en panne og la det putre til væsken er fordampet. Legg ost på toppen. Gratiner under grillelementet i stekeovn eller mikrobølgeovn. (Retten også bare ligge og putre over kokeplaten med ost på toppen). Når osten er smeltet eller blitt gylden er maten klar – legg over på en brødskive, og nyt!

Meldestokk.
Meldestokk er i slekt med den dyrkede spinaten (Spinacia oleracea), men inneholder mer jern og protein enn både spinat og kål, og mer B1-vitamin og kalsium enn rå kål. Urten kan anvendes på samme måte som spinaten ved at bladene kokes som en grønnsak eller spises rå. Man kan lage både suppe og stuing med planten, eller forvelle den og servere den med en klatt smør på.

Meldestokkblader er også ypperlig som finhakket grønt dryss over salater og alle slags matretter hvor man ønsker et grønt innslag. Mens meldestokkstilkene fremdeles er myke tidlig på sommeren, kan planten brukes på samme måte som asparges. Unge blomsterstander kan kokes og spises som en brokkolierstatning. Bruk ellers kun unge blad og unngå stengler og bladstilker. Frøene av meldestokk er også svært næringsrike og kan tørkes og males til et mel, kokes grøt på, eller blande dem i gryteretter og supper. Frøene kan også spires for å brukes i salater. Meldestokkfrø skal ellers være et verdifullt fôr til høns.

Da spinaten ble innført i middelalderen, forsvant tradisjonen med å spise meldestokk. Men under 2.verdenskrig ble planten igjen tatt i bruk for å avhjelpe hungersnød.
Suppe av Skvallerkål, meldestokk og løvetann

Skvallerkål, unge blader Meldestokk, blader Løvetann, bleke blader og eventuelt blomsterknopper Revet muskattnøtt Løk Hvitløk Litt chilli Salt Pepper

Kok alt i litt vann i ca.20 min eller til alt er mørt. Blandingen mikses med stavmikser eller i blender, kok ytterlige noen minutter. Kan smakes til med rømme, fløte eller soyafløte. Dryss på med urtesalt og eventuelt krutonger

Bringebær. Alle elsker bringebær, men bladene har også sin misjon. Prøver du å bli gravid så er det lurt å drikke te av bringebærblad for det øker fertiliteten. Dette er et stort tema og vil derfor komme som ett eget innlegg litt senere.

Bladene kan brukes ved diaré, sår, forbrenninger, åreknuter, tykktarmsbetennelse, munninfeksjoner, sår hals, bindehinnebetennelse, kraftig menstruasjonsblødning, utflod, menstruasjonskramper, svangerskapskvalme, nyresykdommer, feber, forkjølelse, influensa og sengevæting.

Det kan være lurt å tørke bladene og lage te av dem. Jeg tilsetter kanel for å få litt friskere smak. Kanel øker blant annet forbrenningen og det er jo alltid en god ting for oss kvinner.

Fakta for dette innlegget er bekreftet av Urtekilden og Bioforsk.