Viser arkivet for stikkord i

Herskapelig gård i Sandviken etablerer parsellhager.

Da jeg skrev om parsellhager i fjor ble jeg nedringt av personer som både ønsket seg parsellhage.Det var også en del som ringte fra andre landsdeler som lurte på hvordan de skulle gå frem for å starte ett parsellag.

I tettbygde strøk er etterspørselen etter ett lite stykke jord stor. Det er ikke bare jorden, men samholdet mellom parsell eierne som gjør det attraktivt. Her vil man lære av hverandre.

Nytt parsellag i Sandviken. Etterspørselen etter å få seg en parsell i Sandviken var enorm stor. For dere som har fulgt meg en stund vet at dette er noe jeg virkelig brenner for. Jeg var nødt til å forhøre meg litt rundt for å se om noen ildsjeler hadde ett lite stykke jord som de var villig til å dele på. Min venninne Tonje som bor like ved Christinegården tipset meg om Christinegaarden hovedgaard. Jeg tok kontakt med Karina Herteig som eier den herskapelige gården. Hun er en dame med ett vinnende vesen og ett stort hjerte som sa ja med en gang.

Christinegaard hovedgaard er ikke bare ett levende museum fra en svunnen tid. Men det leies ut gjennom Det Gode Selskap A/S til blant annet bryllup, dåp, konfirmasjoner. Karina er også en anerkjent kunstner som arrangerer kunstutstillinger og konserter i en av gårdens andre bygninger. På gården er det åpen cafe mellom kl. 12-14 hver helg.

Christinegåaard er en moderne pulserende gård, og familien er ikke redd for å tenke nytt. Jeg ble veldig glad da de samtykket til å starte opp ett parsellag sammen med meg.

På dette område har vi lagt opp til 10 parseller. Karina har også lyst å sette opp ett orangeri ( drivhus) på ca.10 meter, som parsell leierne også kan benytte seg av. Vi vil gjerne få noen høns og en gris her på gården også.

Parsellene vil bli 5×4 meter og leien vil bli 400 kroner pr. år. Nå i år ble vi ening i å sette den ned til 300 kroner grunnet at det krever litt dugnad for å få alt istand.

Her i forkant av eiendommen er kanskje den beste plasseringen å få gode resultater ved dyrkingen grunnet hellingen på jorden. Det ser smalt ut men er nesten 6 meter bredt, og vi har lagt opp til 3 parseller her. Før den tid skal jeg få røsket opp det meste som står det.

Parsellhagen blir drevet av Christinegaard parsellag med Karina Herteig og meg.

Ønsker du deg en parsell i Formannsvei 3 må du være raskt ute med å kontakte meg.

Skriv en melding i kommentarfeltet ellers kan jeg nås på telefon: 9181 39 95.

Jeg vet at det planlegges en parsell til i Amalie Skramsvei, men alt er ikke klart enda. Ønsker du å sitte deg på venteliste så skal jeg videreformidle informasjonen når alt er klart.

Kjenner du til andre som har en stor hage eller gård som de er interessert i å leie bort ta også kontakt. Gjennom Det norske hageselskap har jeg hagevenner over hele landet som er veldig interessert i å verne om de grønne verdiene.

Dette er viktig å tenke på før du lyssetter hagen.

Nå som det er mørkt ute savner man gjerne litt lys i hagen. Mange henger opp julelys i hagen nå disse dagen og fryder seg over dette. For lys i mørke gjør oss faktisk gladere til sinns. Det er ikke få ganger folk trekker pusten dypt og sier: «ååå så fint» når de ser trær som er opplyst av julelys eller de kjører forbi en opplyst bygning eller tunnel.

Etter at det kom LED ute belysning har etterspørselen eksplodert. Ett lyspunkt i en LED pære kan trekke mellom 1-3 watt så det er økonomisk og miljøvennlig.

Lyser opp huset. Lys rundt huset ser jeg på som husets smykke. Ett ganske kjedelig hus som mitt eget kan få ett nytt og spennende ytre. Nylig fikk vi lyssatt deler av vårt hus. Min mann er i lys bransjen, men likevel tok det nesten 2 år før vi fikk opp våre lys.

Vi ville ha hagen så godt som ferdig før alle lysene kom på plass. Vi har enda lys for over 50´som skal monteres, så jeg får vel ønske meg en elektriker til jul tenker jeg.

Hva bør du tenke på?

  • Du bør tenke på formålet, og plasseringen av lyset før du lyssetter huset ditt .
  • Hva ønsker du å belyse, og hvilken effekt ønsker du å oppnå?
  • For mange spotter tett i tett kan se ut som en tivolivogn. Har man riktig avstand mellom lysene, som også er tilpasset husets form, vinkler, vinduer, — Kan det virke mer elegant og gi ett riktig og spennende utrykk.
  • Setter du spotter rett over vinduet ditt vil dette reflektere, og det kan bli litt forstyrrende for øyet.
  • Noen velger å kjøpe billige spotter, men når det gjelder utebelysning er det avgjørende at IP kravene tilfredsstilles. For eksempel IP 65 på vegg og IP 54 under tak.
  • Spotter som lyser rett ned er riktig noen steder, mens andre steder får man ett bedre utrykk når spotten er vinklet litt mot veggen slik at veggen reflekterer lyset. Denne effekten som på folke munnet blir kalt for «vaske veggen», kommer definitivt best frem på lyse reflekterende vegger.

Vi har valgt denne type lyseffekt på tre av husets vegger. På baksiden av huset har vi en stor buet platting, hvor vi skal ha noen pullerter og noen små LED spotter nedfelt i plattingen. Her valgte vi ikke å bruke spotter som vasker veggen, men de som lyser opp plattingen. Det tror vi vil se penest og renest ut. Antall plassering vil være avgjørende for å oppnå ett stilfullt resultat.

Lys på nakne trær. Skulpturer blir ofte lyst opp i parker, men ett tre kan også se ut som en vakker skulptur når det får den rette lyssettingen. Det vil bli ett blikkfang i en ellers litt kjedelig vinterhage.

Arkitekter har lenge spilt på skyggeeffekter når de tegner hus, og skyggeeffektene er absolutt like spennende å spille på i hagen. Tenk derfor gjennom hvor du ønsker at treet skal kaste skygge før du setter ned lyset.

Fordeler med LED lys

  • Forholdet mellom gamle pærer og LED pærer kan man nå kan erstatte en 50watts halogen pære med en ca 6 Watts LED pære.
  • LED i de moderne lyktene har mer konsentrert lys og du kan selv bestemme hvor du vil lyset skal treffe.
  • Rimelig bruk
  • Lang varighet. Der det er høyt under taket og vanskelig å komme til er det både økonomisk og tidsbesparende med LED lys. Du slipper du å skifte de ut så ofte. En LED pære normalt har en levetid mellom 25`-60.000 timer.
  • Avgir ikke varme. Andre lyskilder kan være brannfarlig hvis de ikke er montert riktig, eller står på for på over lengre tid.
  • Flygende insekter tiltrekkes ikke bare lyset, men også varmen. Dette sjekket vi ut ved å bytte ut en vanlig spott mot LED. Etter en uke var den vanlige tildekket av døde mygg, mens LED spotten var like hvit og fin.

Lys som passer hagestilen. Riktig belysning til den hagestilen din, hjelper å sette det rette særpreget. Vi har en japanhage. I bakkant av dette område er det 20 meter høy fjellvegger. I flere av fjellspekkene vokser det blant annet små furutrær og klatre hortensia. Disse fjellveggene blir nesten magiske når de blir opplyst. Vi valgte å bruke små spotter på spikes som er lett å sette i jorda og også lette å plassere.

Lys hjelp? Det finnes lys til alle hagestiler og utvalget har økt på lik linje med etterspørselen. Ett annet tips jeg vil gi deg er å kontakte en lys forhandler når du skal planlegge lys i hagen.

De kan lys og du får det skreddersydd til ditt hus eller hage. De har også kataloger fra flere aktuelle forhandlere. Det beste av alt er at det ofte er billigere enn om du skal handle gjennom butikk, for du slipper det siste leddet. Faren med LED er at de kan blende, så det er særdeles viktig å sjekke plasseringen under prøve lyssettingen.

Samarbeid mellom bønder har gitt økt omsetning

Lokalprodusert mat har blitt veldig populært de siste årene. Likevel er det mange bønder som har det tøft økonomisk, og gårdsbruk blir lagt ned.
Min oppfatning er at det ikke holder å være en “gammeldags” bonde nå til dags. Skal man få endene til å møtes så må man itillegg være grunder med forretningsans.
Jeg har møtt tre bønder i Ulvik som har funnet sin nisje.

Disse var i utgangspunktet var konkurrenter trosset dette, og gikk sammen i et samarbeid for å øke turismen til bygda. Eplebøndene i Hardanger begynte å merke større konkurranse fra nabofylket Sogn og Fjordane.

De tre nabogårdene gikk i samarbeid om å starte Norges eneste saft og sider rute. Med en forventet økende cruice trafikk ville de ha en attraksjon til turistene.

Gårdene ligger på samme åskam, og det er gangavstand mellom dem.
Ulvik saft & cideri, Syse gård og Hardanger saft & cideri er tre fruktbønder som har forskjellige satsingsområder, men likevel gikk i samarbeid om å starte siderruta.

Ulvik saft & cideri. Første gård vi besøkte var Ulvik saft og cideri. Torbjørg Austrud og Asbjørn Børshei kjøpte gården på 30 mål i 2001. Gården er fulldyrka.
På gården har de også moreller. Itillegg til frukt driver de osteproduksjon. Ulvik Frukt & Cideri ligger på gården Hakastad i hjerte av Ulvik.
Det er 20 eplesorter på gården, men eplebonden har forkjærlighet for Aroma og Discovery epler. De har også engelske og franske gamle eplesorter som er egnet til siderproduksjon.

Ulvik saft og cideri er en liten bedrift som satser på kvalitet istedenfor kvantitet. De har gårdsbutikk som har samme åpningstider som andre butikker. Itillegg til juice har to typer sider på vinmonopolet. Han selger også eplejuice til en rekke eksklusive restauranter i Hordaland, men også til Fruktlageret i Hardanger.

Askobinsyre tilsettes rett etter tapping for at juicen skal bli blankere. Enzymer kan også tilsettes for å få klarere juice/sider og itillegg få mer væske ut av produksjonen.

Produksjonslokale kjelleren er bygd om til ett lite og intimt produksjonslokale som består av kjølerom/mørkerom og produksjons rom. Her lagres, moses og forvelles 35-40 tonn frukt årlig.
Prisen på presset eplejuice har økt etter forespørselen fra forbrukeren. I 2010 var den på 0,5 øre literen mot 4 kroner nå.

Lagt til rette for besøkende. For noen få år siden bygget de ett smaks rom hvor besøkende får informasjon om eplesortene som er brukt i de forskjellige produktene, og litt om hvilke matretter de egner seg til.
På gården tar de imot grupper fra 10-40 personer. Prisen er 150 kroner og inkluderer smaksprøver.
Eplebonden har tydeligvis forkjærlighet for sitt yrke, for her er kvaliteten høy og alle smakte forskjellig. Fellesbetegnelsen for dem var at de alle smakte utrolig godt. Ett godt alternativ til vin til maten.
Grunnen til det er at eplene ble veldig store og litt for fort modne. For å få det beste utbytte er jordsmonnet viktig for kvaliteten. Trærne trives også best i skråninger.

Test og dom av eplejuicene
Alle juicene har navn etter eplesorten. Alle juicene var litt søtere i år enn tidligere år.
Iden Er den sureste juicen. Den har likevel en rund og frisk smak. Muligens er det rabarbra i den, men det er en yrkeshemmelighet. Den passer godt til fisk og skalldyr.
James Grivi er også en syrlig juice, men litt søtere enn den forrige, og derfor også mer egnet for barn.
*Gravenstein*er det eple som bøndene i Hardanger er mest kjent for utenfor landegrensen. Den har vært i landet siden 1792. Den er rund og søt på smak.
Discovery Søt juice som passer perfekt til dessert.
Rød Ingrid Marie Eple kommer fra Danmark( 18-1900 tallet) Den er litt syrlig, men barnevennlig.
Aroma er den sorten som er mest vanlig og gjenkjennelig på smak.
Aroma med svartsurbær En spennende kombinasjon som var veldig god. Den røde fargen var veldig fin. Den passer godt til kjøtt og er ett meget godt alternativ til rødvin.

På vinmonopolet Hardanger frukt & cideri ga ut to typer sider som er i hyllene på en rekke vinmonopol.
Tradisjon er en musserende sider med 5,6 % alkohol. Den er laget av 70% Aroma men også gamle eplesorter.
Gravenstein er laget av gul gravenstein. Alkoholprosent 5,4. Begge siderne er tørr/medium.

Syse gard.
Gro og Hans Uglenes tok over gården i 2006. Gården har vært i familien i 5 generasjoner. De har laget sin egen nisje hvor merkevaren er de selv. Mange ønsker å komme til oss for å få ett innblikk hvordan en gård fungerer.

Gårds utsalg og selskapslokalet.
Kjøkkenet er bygd om til næring, slik at de kan produsere mat.
På Syse gard kan de ta imot opptil 70 gjester på omvisning og middag. Skjenkebevilling på både vin og sprit har de i selskapslokalet.
De har ett gårds utsalg, og her finner du alt fra lammekjøtt, syltetøy. og tørkede eple som snacks.
De har epler, moreller, pære og sauer på sitt gårdsbruk som er på 35 mål.
Itillegg produserer ost.

Hardanger saft og siderfabrikk
Den tredje gården driver storproduksjon av eplejuice, sider, eplelikører og epplebrennevin.
Gården er på 50 dekar, men itillegg kjøper han epler fra andre produsenter for å dekke forbrukerne sitt ønske.
Nils Lekve som er driver gården selger også eplejuice fra gården, men satser størst på å selge til direkte til butikker og vinmonopolet.
På vinmonopolet har han både likør og brennevin med eplesmak.

Destileringsapperat For å lage likør må han selvsagt ha ett eget destillasjonsapparat. Nils var tydelig stolt over destileringsapparatet sitt, og stilte seg fint opp for fotografering.

Ett av tipsene ha ga til oss var å fryse ferskpresset eplesaft. Når du tar den opp av frysen igjen vil væsken dele seg. Den mørkeste brukes i likøren, og de resterende 20 % blir brukt til neste produksjon.

Utnyttelse av råvarene En eplebonde som satser så å selge eplejuice i store kvantum, er avhengig av å skvise ut så mye av råvarene som mulig for å ha sjanse å nå frem til kunden i butikkene. Han konkurrerer med de andre billige produktene som er i butikkene. Ingen ting blir derfor kastet, og han skviser ut hver eneste dråpe han kan få utav eplene. Av 100 liter moste epler klarer han å produsere 75 liter sider.
Den blanke væsken som blir liggende igjen etter nedfrysingen av sideren klare væsken blir brukt i neste produksjon. Det samme gjelder sprit med fus smak/lukt.
Enzymer blir også tilsatt under produksjonen. Grunnen til dette er at enzymene både klarner væsken og man får mer utav produksjonen.

Eplebrennevin
Det er tidkrevende å lage eplebrennevin. Først skal den destilleres for så bli lagret på eike-tønner i 3 år. Noen av tønnene er nye og andre har blitt brukt til vinproduksjon tidligere. Brennevinet får både smak og farge av å ligge på eike-tønnene.

Det går med 3 tonn epler for å fylle en tønne.
Før tapping av sider på flasker blir temperaturen i metallfatene senket til -1 mot 0 grader. Med ett toppmoderne og dyrt anlegg klarer de å tappe 900 flasker i timen.
Eplejuicen som blir solgt i butikkene blir kun solgt i kartonger.

Selskapslokale Denne gården kan ta imot 90 gjester, men kjøkkenet har ikke kapasitet til å lage mat til mer enn 80. Det må leies inn kokk til hvert arrangement hvor gjestene ønsker å spise. Han har også full skjenkebevilling. De har flest besøkende i mai- juni.

Soppturismen øker i Bergen

Søndag var det soppens dag, og soppforeningen hadde sitt årlige arrangement på Arboretet. Solen varmet godt midt på dagen, og dette gjorde at flere mennesker tok turen til Arboretet. Det er vanskelig å si hvor mange som kom i dag, men vi har solgt flere porsjoner suppe enn vi vanligvis gjør ved disse arrangementene sier Teri Pousi som er en av Arboretets soppeksperter.

Soppturisme i Bergen. Soppforeningen har merket at interessen for å plukke sopp i Bergen har blitt økt betraktelig de siste årene.
Blant tyskere har det i flere år vært populært å komme til Bergen for å plukke sopp, men nå treffer man også mange andre nasjonaliteter i de dype skoger på Arboretet.
Turistene er overbegeistret over at det finnes så mye deilig sopp i de Bergenske skoger. Det beste av alt er at det er gratis. Sopp er en delikatesse og er dyrt i mange av Europas land.

Denne soppen er fra sør Europa. Den er illeluktende, og tiltrekker seg insekter.

Soppfremvisning og kontroll. For amatør plukkere som meg selv skal føle seg trygg har Soppforeningen på forhånd plukket over 100 forskjellige sopper. Disse ble merket med navn og om de er spiselig eller ei.

Etter soppturen kunne vi få kontrollert den hos soppkontrollørene. Det er veldig betryggende for slike som meg som ikke har så god soppkunnskap. Det som er viktig når man plukker sopp er at man ikke bør blande dem hvis ikke man er 100% sikker på at de er spiselige.

Hvor trives kantarellene?
Drømmen er å komme til ett område som er fult av kantareller, hvor du kan fylle kurven helt til randen på ett blunk. Ett sted som ingen har tenkt på før deg. I fjor spurte jeg Bjørn Moe, som er ansatt ved Arboretet om han kunne viske meg noen tips i øret om hvor kantarellene trives aller best. Det var dessverre ikke noe fasit svar på det. Rådet var å gå mellom gran og furu skog. Soppene trives ofte der som røttene ligger oppå bakken. I går fant min mann, sønn og meg en del kantareller i mosebelagt skråning like ved veien. Min sønn mente de lignet litt på Shrek ører.

Er du interessert i å vite mer om sopp? Da kan du kontakte soppforeningen. De arrangerer kurs, turer og hyggelig samvær med andre soppinteresserte.

Kommunen gir deg nå deler av gårdsbruk, og det helt gratis

Ønsker du deg en jordflekk hvor du kan dyrke økologiske grønnsaker?
Da bør du gripe sjansen nå. Bergen kommune har frigitt store deler av mark i alle de fleste bydelene. Bergen kommune har til nå fordelt ansvaret på disse parsellhagene mellom organisasjonene Fremtiden i våre hender og Bærekraftig liv.

I Laksevåg bydel er det foreløpig ikke parsellhager. Laksevåg hagelag og Bergen kommune er i forhandlinger om å få frigitt jord for å starte en parsellhage.

Liten etterspørsel her i Bergen i motsetning til Oslo.
Sara Skouen J ved Grønn etat sier at «vi i Grønn etat har merket en økning i antall folk som ønsker å dyrke på tilgjengelige parseller, men som vi til nå kun har måttet henvise til Fløen der det er fullt og lang venteliste fordi det ikke har vært andre alternativer.. Først denne våren de to andre alternativene har dukket opp (Framtiden i våre hender og Gårdsparken som hun begge har jobbet med). Grønn etat jobber en del med å gjøre flere arealer tilgjengelige for nettopp dem som til nå ikke har fått mulighet. Det er masse folk i Bergen som kunne tenke seg dette. Ikke nødvendigvis så mange færre enn i Oslo, men der har tilbudet vært langt større enn her slik at flere kjenner til det også.»

I Oslo er det også stor pågang og lang ventetid på parsellhager. Bærekraftig liv startet blant annet et parsellag i Bjørvika midt i Oslo sentrum. Herligheten som den ble kalt, ble etablert for noen år siden og er et midlertidig tiltak. De fikk låne jorden i fire år, eller inntil byggeplanene blir satt i gang. Da de inviterte til informasjonsmøte kom det 400 mennesker, og de hadde kun 50 parseller tilgjengelig. De klarte å utvide og fikk plass til 100 parseller. Hver parselleier fikk fem pakkekarmer som de kan plante i.

I Fjellveien ved Mon Plaisir har organisasjonen Fremtiden i våre hender startet et parsellag som de kaller for Fremtidshagen. Nå er det bare fire pallekarmer der, men de håper at flere vil melde sin interesse. Du være medlem av organisasjon for å få parsell.

Organisasjonen Bærekraftig liv er de som har flest parsellhager i Bergen. Hos dem kan alle få parseller; skoler, foreninger, lag, de uten hage og de med hage er velkommen. Bergendal gård er ettt nydelig sted i Sanddalen er det lagt opp at vi kan komme og dyrke våre grønnsaker.

Det var nesten noe magisk med det stedet. Grønne enger, fuglekvitter, vannet som sildrer i bekken, lukten av hylleblomster. En og annen fisk svømte også oppover bekken.
Her var det som om tiden hadde stått stille de siste 100 år.
I utgangspunktet skulle jeg opp for å presentere Hageselskapet, men gikk derfra med en parsell til Fana hagelag og en til meg selv.
Når man er i et miljø hvor alle har samme lidenskap og interesse er det veldig lett å knytte til seg nye bekjentskap. Slik er det for Hageselskapet sine medlemmer, og jeg merket fort at det var slik her også.

Alle som møtte opp den dagen ble lovet en parsell. Det ble bare utdelt 15 parseller på 4×6 meter, men 15 andre interessenter kom til dagen etter. Det er mange parseller tilgjengelig hvis du har en drøm om å produsere egne grønsaker.

Noen ønsket å få jordflekken sin frest opp, mens andre ønsket å dyrke på en permakultur. De som valgte sistnevnte er opptatt av å beholde jordlaget slik det opprinnelig er, for så å dyrke oppå jorden. De dekker selvsagt over, men bruker gjerne aviser og jord.

Magnhild Hauge Oppedal og Jenny Høyberg fikk hver sin parsell. Magnhild er utdannet biolog, og er opptatt av å dyrke økologisk. De ønsket begge å dyrke permakultur. Jeg derimot valgte å få jorden pløyd.

Her er Fana hagelag sin parsell. Trond som er nestleder i Fana står og snakker med våre nye parsellnaboer.

Her er min lille jordflekk. Jorden blir frest opp i helgen, så i mellomtiden kan jeg planlegge hva jeg skal sette ned. Min første tanke er å sette poteter for det bidrar med at jorden blir bedre til neste år. Brokkoli, purre og salat-løk har jeg forkultivert, så de er klare til å putte i jorda. Så på mandag går turen til gartneriet for å kjøpe settepoteter og kanskje også noen løk.

Ønsker du være med i ett parsellag?
Du kan møte opp på Bergendal gård i Kringlebotn 490, tirsdag 27. mai kl. 18.30.
Ta med målebånd,fire pinner og tau til å måle opp parsellen din. Bærekraftig liv setter pris på om du først melder din interesse på deres facebook side.

  • Bærekraftig liv: Pål Røynesdal ønsker at alle forespørsler går gjennom deres Facebook-side Etablering av parsellhager.
  • Fremtiden i våre hender: E-post: fremtidshagen@gmail.com Telefon: (+47) 22 03 31 50
  • Laksevåg hagelag. På deres Facebook-side vil de informere når de legger ut parseller. Sissel Helen Sletten Bjelland er leder for Laksevåg hagelag.
    Ønsker du å melde deg inn i Laksevåg hagelag kan hun kontaktes på tlf. 958 45 517.

Har du spørsmål om hva Hagelaget er, så finner du mer informasjon på Hageselskapet.no. Du kan også kontakte meg for spørsmål. Jeg er fylkesleder og kan sette deg i kontakt med ditt lokale lag om du ønsker det.

Vennlig hilsen Elisabeth H Urø tlf: 91813995, mail elisabeth.uro@gmail.com

Overraskende resultat etter plantetest.

Solen varmer, fuglene kvitter og vinterjakkene er pakket bort for denne gangen. For meg er denne tiden den aller beste. Alle vinduskarmer blir fylt med potter som spirer og gror.

For andre ser det gjerne ikke så pent ut, men for meg er det helt fantastisk. For en lykke det er å produsere sine egne planter helt fra bunnen av. Hyggelig er det å kunne gi en plante eller tre til en god venn eller nabo også.

Test av planteutstyr.

Jeg ble forespurt av Nelson Garden om å prøve ut deres nyeste patent Rootmaster, og det har jeg nå gjort. Jeg plantet to typer blomster for å se hvilke blomster som har best utbytte av denne nye patenten.

Klokkeranke 200-400 cm

Rootmaster fra Nelson garden

Jeg plantet stemor som ikke har så mye rotsystem og Klokkeranke som blir oppimot 4oo cm og har ett kraftigere rotsystem. Det var tydelig å se at Klokkeranken trivdes veldig godt i Rootmasteren, mens Stemorsplantene ikke hadde samme effekt. Stemorsblomstene likte seg aller best i plastboksene som tidligere har vært små godt i.

Skal du plante for eksempel klatreblomster, erteblomster eller solsikker vil jeg anbefale Rootmasteren.

Hvis du skal plante mindre blomster er mini drivhuset med jord briketter en renslig og enkel måte å plante på. Ungene elsker å plante i disse for det er så gøy å se hvordan brikettene utvider seg og frøene liksom forsvinner ned i midten når de heller vann over dem.

Noen sverger til å plante i små potter Grunnen til dette er at små potter holder jorden varmere enn store potter, og det skal gi ett bedre resultat.

Jeg forøkte meg også på dette denne gangen, også med stemorsplanter. Jeg brukte samme så jorden og plantet de akkurat på samme tid. Resultatet var at de ble tre ganger så store i plastboksen.

Lokket bidrar til å holde på fuktigheten og gir en drivhus effekt.

Merking av blomstene. For å ha noen lunde kontroll på hva jeg har plantet, fester jeg planteposen på esken med tape. Når jeg planter så mange sorter blomster er det rett og slett umulig å huske navn, høyde og farge på de alle.

Nå var det på tide å potte om (prikle) småplantene mine. Det er virkelig forskjell på kvaliteten på de frøene. Jeg må si at spireprosenten på frøene fra Nelson er bortimot 100%. Tidligere år har jeg handlet fra en svenser Impecta.se. Litt billigere er frøene, men det hjelper ikke stort når spireprosenten er bortimot 50%.

Det er her det lett for å gå surr på hvilke planter som er hvem.

Merking av hver potte driver ikke jeg med her. Jeg sorterer de etter farge-kombinsjon og høyde, og setter bare de blomstene som skal i samme bed i samme kasse. Så to av disse kassene skal i det store bedet på hytten.

Disse kassene ble plassert under takvinduet på soverommet, og her skal de få stå til de skal plantes ut om en måneds tid. Nå er det tid for-utvikle purre og brokkoli så det står på dagens program.

Boligboblen er en saga blott.

Det er ingen boligboble sier Glenn Sørensen Rasch som er eiendomsmegler hos Fana Sparebank. På søndag hadde han to visninger i Fana og begge boligene ble solgt innen ett døgn for kr. 600.000,- over takst. Det er mange som kommer på visningene våre, sier Glenn Sørensen.

Se objektet

Eiendommen som var til salgs i Dalhaugene har hatt jevnt tilsig av interessenter fra den dagen den ble lagt ut til salgs. På visningsdagen var det bortimot 50 par på visning. Dette kan undertegnede meddele som er en av naboene til denne eiendommen.

Eiendommen i Krokeidevegen

Se objektet

Oppussingsprosjekter Det kan se ut som folk er ute etter oppussingsprosjekter. Både huset på Krokeide og på Bønes er begge boliger som trenger betydelig rehabilitering og vedlikehold. En annen felles betegnelse er at tomtene er på 1,1 mål.

Eiendomsmegleren kan også meddele at det er flere har meldt interesse for å selge boligene sine nå frem mot våren. Vi opplever overhode ikke noen nedgang i pris legger han til mot slutten av samtalen.

Kuldetid er såtid.

Nå kryper gradestokken nedover og det betyr at det er tid for å så en rekke blomster.
Jeg tenker da på stauder. Jeg kunne skrevet en smørbrødliste til deg om hvilke frø som trenger kuldebehandling, men jeg vil gi deg en enkel huskeregel istedenfor.

Lavendel og Kokardblomst fra Nelson Garden

Stauder er flerårige blomster og er derfor vant til kulden. De sår også seg selv. Stort sett alle staudefrø vil ha og tåler kuldebehandling.

Lag minidrivhus av plastbokser.

Planter du frø direkte i bedene på høsten og vinteren er det stor fare for at regnet skyller de bort fra vokseplassen eller at fuglene spiser dem. Derfor er det lurt å dekke frøene til.

Du trenger ikke å kjøpe dyre plantekasser (mini drivhus) for å få så planter. Du kan enkelt lage minidrivhus ved å plante i gjennomsiktige plastbokser. TIl dette bruker jeg plastbokser med lokk. Slike kan du få i hvilken som helst butikk som har gotteri i løs vekt. Boksene hoper seg som regel opp på lageret, så butikkene gir de gladelig bort.

Dette er veldig enkelt, kan gjøres på kjøkkenbordet, lager ikke mye søl og krever ikke noe stell før langt utpå forsommeren.

  • Først må du sørge for å ha frø og jord. Såjord som er tilført sand er uten tvil det beste.
  • Plastboksene må vaskes godt før du starter.
  • Sett deg til rette med frø, jord, litt vann og bokser.
    Jeg fyller en boks med cirka 1 liter så – eller kaktus jord. Små steiner, kvister eller lecakuler er lurt å ha i bunn for drenering.
    Jeg legger noen lecakuler i knestrømper til småpotter og strømpebukser når jeg har større potter. Da kan jeg bruke de om og om igjen. Det hjelper også på hvis du legger ett lag med fuktig tørkepapir i bunn.
  • Fukt jorda. Om plantejorda ikke er altfor fuktig trenger du cirka 2 desiliter vann som du blander inn. Er plantejorda veldig fuktig fra før så må du bruke mindre vann. Noen ganger ligger jordsekkene ute hos forhandler, og da kan det bli små hull i plastikken, slik at de blir veldig rå. Poenget er at jorden du skal så i må være akkurat passe fuktig. Blir det for mye vann i jorda så råtner frøene.
  • Når jorda i plastboksen er jevnet ut så sår du forsiktig. Om frøene er veldig små skal de omtrent ikke ha noe jord dekke. Større frø skal ha litt jord eller eller annet dekke over seg.
  • Klapp gjerne forsiktig over frøene. Du kan også dekke over med litt sand eller vermiculite. Sistnevnte ser ut som noe slags trefiber som trekker til seg noe av overskuddet av fuktigheten fra jorda. Dermed forhindrer det at det råtner. Dette er å få kjøpt på hagesentrene.
  • Merk plantene, for ellers går er det fort gjort å glemme hva som er hva når våren kommer. Plast pinner er å få kjøpt, men du kan også lage merkelapper selv ved å klippe opp rømme eller yougurtbegre.

Her har jeg laget merkelapper av et cream frech-beger.
Du kan skrive med vannfast tusj eller gråblyant og forsegler merkelappen med klar tape. Det blir fuktig inne i boksen og uten forseglingen kan skriften bli uleselig.

  • Lokket settes så på. Nå er dette et helt tett, og skal få stå i fred i hagen noen måneder.
  • Når de så begynner å spire på vårparten må de ses til. Vårsola er sterk og kan fort tørke ut jorda eller svi bladene.
  • Når de har vokst noen cm er det tid for prekivering. Forsiktig skal de settes i egne små potter, eller direkte ut på vokseplassen. De bør da behandles med forsiktighet, akkurat som små babyer. De er veldig skjøre og knekker hvis du drar de etter stilken, så forsøk å ta dem under roten.

Bakerst i hagen får de morgensolen, men står i skygge resten av dagen. Her står ved siden av påskelijer og andre vårløker.
I fjor var det en kald og tørr vinter og mange blomster gikk tapt. Ved å plante på denne måten klarte de seg.

bilde tatt mars 2013

Når du planter selv kan bli veldig mange småplanter. Populært å ha med på plantebytte i hagelaget eller bare gi bort til venner.

Julestjerner i gatene

Denne julen har vi tilbrakt i Spania hos min stesønn. Han og ett par kamerater fikk seg jobb, og flyttet ned til sør Spania i fjor sommer.

En jul uten nisser og annen julepynt måtte jeg klare. Etter å ha sett langtidsvarselen for julen, var jeg glad for at vi byttet ut regn og stormer med sol og sandstender.

Julestjerner plantet overalt.

Øynene mine holdt nesten på å sprette ut av hodet på meg da jeg så at de hadde pyntet byene langs sørkysten med julestjerner. De er kjent for å være ekstremt var for trekk og vind. Vinterstormer har de virkelig i sydlige strøk også.

Dette synet gjorde dagen min mye bedre. Det å se slike oppsatser med planter oppover gågaten var ett syn i seg selv. Noe så enkelt, men likevel vakkert. Ett godt alternativ til juletre til neste år kanskje?

Sanking av eksotiske frø. Første natten var det storm og krafig regnvær der også. Det passet meg utmerket, for det var mange modne frø høyt oppe i trærne, som var umulig for meg å få tak i uten litt hjelp fra natur kreftene. Med det samme jeg våknet var det tid for oss å gå på frøsankning. Spanjolene er veldig nøye med å holde parker og fortau rene, så her var det bare til komme seg fort i skoene.

En stor veske med mange rom til frø er alltid lurt å ha med seg når man er på tur.

Det ble frø fra forskjellige palmer og trær.

Det hadde vært fantastisk hvis jeg hadde klart å dyrke frem dette treet. Nå var det bare noen få blomster igjen, men tenk så vakkert det er når hele treet står i blomst.

Etter en regnfull natt luktet det deilig frisk blomsterduft. Jeg ble stående å ta noen gode gode pust med magen. Dette hadde jeg virkelig savnet. Jeg følte meg nesten som en kalv som akkurat hadde blitt sluppet ut på beite for første gang.

Blomstene var i ferd med å gå i hvilemodus for vinteren, men noen var heldigvis i blomst enda.

Papegøyeblomster er det mulig å plante her til lands også. Disse løkene står på ønskelisten min hos Nelson Garden.

Marcel var jo som unger flest opptatt av appelsinene og sitronene som vokste langs veien. Han forstod fort hvorfor de fikk heng i fred, for de var temmelig sure.

Preben og Marcel på en benk i Marbella. Her hadde de pyntet strandpromenaden med julestjerner.

Jeg må si at det var deilig å tilbringe julen i varmere strøk.

Nå gleder jeg meg til å planlegge plantingen for våren og sommeren. Neste uke skal jeg innom Nelson Garden for å hente frø og løk katalogen. Nå går det fort mot planting, så det er lurt å forberede plantingen i god tid.
Jeg har ikke så stor åker hjemme desverre, men jeg får alltid plass til litt av det ene og det andre. Siden jeg er på hytten stort sett hele sommeren må jeg ha grønnsaker som ikke trenger så mye stell. Vanningen står heldigvis værgudene for her på Vestlandet. Nå i januar skal jeg kose meg med å skisse opp åkeren og tegne inn hva jeg ønsker å fylle den med. Kjenner at det begynner å krible i hendene bare med tanken på å begynne arbeidet.

Slik sår du Rhododendron

Visste du at du lett kan så dine egne Rhododendron?
Nå i midten av november er Rhododendron frøene modne, så nå er det tid for såing.

Hvordan gå frem når du planter?

Det beste er å plante i sandholdig jord tilført 1/3 torv. Får du ikke tak i det, er kaktusjord ett bra alternativ.
Jorden fuktes lett, og frøene «trykkes» til jorden slik at de får kontakt med den.
Rhododendronfrø er lysspirende og skal derfor ikke dekkes med annet enn lys plast eller lignende. Dette gjøres for å unngå uttørking.
De settes så innendørs på ett lyst sted.
Etter spiring.
Når du prikler Rhododendron tilfører du finhakket bark eller grannåler. Dette gir en luftigere jord og gir plantene noe å tvinne røttene rundt. Det øker trivselen til plantene.

Link til video, om du ikke ser den over.

Det skal ikke være vanskelig å få dette til, så det er bare til å prøve.
En stor takk til gartnerne ved Arboretet på Milde som hjalp meg med dette innlegget.