Viser arkivet for stikkord løvetann

Slik holder du ugresset unna.

Ugresset takker deg for at du luker.

Vi prøver selvsagt å luke ugresset bort, men enkelte ugresstyper formerer seg fortere når du luker. Det er nesten umulig å få opp hele roten uten at en tråd eller bit av roten deler seg. For hver gang en rot brekker, blir det til en ny plante. På disse ugresstypene må du ty til gift for å bli kvitt dem.

Ugress som kryper langs bakken.
Hanefot eller skvallerkål som den også blir kalt er ett typisk eksempel på en plante som formerer seg når du luker. Den kan ha røtter på opptil 2 meter.

Jeg har heldigvis ikke hanefot i min hage, men jeg har rikelig av alle de andre ugress typene. Hanefot og løvetann er like overlevelseslystne. Ingen bark duk stopper disse to hvis de har bestemt seg for å strekke seg mot lyset. Røttene kan legge seg fint inni mur sprekker slik at det blir vanskelig å få tak i dem.

.
Dette bilde er tatt tidlig i vår. Luker du når det fremdeles er kaldt i jorden kan du være heldig å få opp mesteparten av røttene. Dette er utspring fra en rot.

Hvordan skal man bekjempe disse?
Det finnes flere måter du kan bekjempe ugress på. Jeg håper at jeg her kan gi deg noen gode nye tips om bekjempelse.
Jeg snakket med Rolf Eide fra Askøy. Han er en mann med en unik kunnskap om blomster. Han hadde ett godt tips.Det finnes en plante som ikke slipper ugresset forbi seg. Dette gjelder ugress som kryper langs bakken. De kom som kommer med vinden finner veien inn uansett hva du gjør.

Planten som stopper krypugress

Her står hanefoten i kø for å trenge inn i en hage

Hvis naboen din har hanefot eller andre typer krypugress som du ikke vil ha inn i hagen kan du plante Hosta planter. Middels store og store Hosta stopper det meste av ugress når plantene er etablert. Planteavstand 30 cm .

Det finnes 1000 forskjellige hostaplanter, men på de vanlige hagesentrene finner du kun to eller tre typer. Rolf Eide har ett bredt utvalg denne planten

Hvor kan man plante Hosta planter? De trives overalt, er veldig hardføre og kommer igjen år etter år sier Rolf.
Velg Hosta med tynne blader for de liker ikke sneglene, men de med tykke blader elsker de. Rolf Eide har gartneri på Askøy. Han og konen har utsalg på gartneriet på Abbedissen. De leverer blomster til de fleste hagesentrene i Bergen.
Det finnes egne Hosta foreninger her i Bergen hvor du kan få tips og råd om denne planten.
.

Foto: Rolf Eide
Gift: Roundup kjenner de fleste hageeiere til. En sprut på ugresset, og ugresset vil visne.
Min erfaring er at ugress overlever og plantene som er i nærheten visner når jeg bruker Roundup. Det er flere ting man må ta hensyn til ved bruk av Roundup eller annen type ugressfjerner.

• Vindretningen og vindstyrken er veldig viktig å være obs på når man spruter gift på ugresset. Det er fort gjort for at vinden bringer giften på avveie.

Jeg må innrømme at jeg ikke er så begeistret for Roundup for jeg syntes ikke det virker som forventet. Derfor gjorde jeg ett lite eksperiment.

Ett stort område sprayet jeg med Roundup. Det fikk god tid til å trekke ned i røttene for det var over en uke med oppholdsvær. Jeg vet ikke om det var kulden (ca.5-6 grader C) som påvirket resultatet, men det så godt som ingen virkning. Istedenfor at ugresset forsvant, kom det opp ett par ekstra løvetenner.
Eddik tar ugress og mose. Jeg fylte en sprutflaske med eddik og sprutet på løvetannen. Etter 4 timer begynte det å regne, men likevel så var løvetannen begynt å visne.
Samtidig sprayet jeg eddik mellom noen av hellene som var dekket av mose. Som du ser på bilde visnet den også fort.

Hvilken eddik kan brukes? Jeg vet at andre kjøper 35% eddiken og blander den 1:2, men jeg valgte 7% ublandet.
En flaske 7% eddik koster 16 kr. mot Roundup 198 kr.

Slik velger jeg å gjøre det.
Selv om ugresset visner ned når du spayer det, så må det desverre fjernes. Er det en knopp på løvetannen så går den desverre i frø, og da formerer den seg likevel. Jeg syntes det er mye lettere å fjerne det med en gang. Riktig redskap er viktig her for å få opp mest mulig av roten. Etter at den er fjernet sprayer jeg eddik i hullet. Da tar det forhåpentligvis knekken på resten av roten. Det er heller ikke så lett for at eddiken eller giften kommer i direkte kontakt med andre planter.

Eddik tar knekken på brunsneglen.

Da jeg var ute med eddik flasken min i går traff jeg en brunsnegl. Den fikk seg en liten sprut den også. Da begynte den å rulle seg rundt og så døde den. Ikke verst ekstra bonus det må jeg si.
Jeg har hørt at noen bruker salmiakkvann som de spruter på sneglene også. Da får de brune flekker på plenen. Så salmiakk kan nok sikket også brukes mot ugress.

Andre ting i kjøkkenskapet som kan brukes mot ugress.

  • Salmiakkvann
  • Eddik tilsatt salo
  • Havsalt

Bergen kommune har i tidligere år strødd havsalt på idrettsplasser og i grøvtekanter for å drepe ugress. Dette har jeg selvsagt også prøvd på gress mellom hellene og jeg kan bekrefte at det fungerer også bra.

If you cant beat them- eat them!

Det er nesten litt deprimerende å komme hjem etter sommerferien, for ugresset dominerer bedet. Det er helt utrolig at ugress vokser så mye fortere enn alt annet.

Alt har jo sin funksjon her på jorden, til og med ugress. Det er jo egentlig gammelt nytt, men det er jo veldig inn i tiden å bruke det naturen har å tilby oss. Dyrking av grønnsaker og urter hører til helsebølgen vi nå rir på.

Min første tanke var å rive opp alt av ugress ved oppryddingen nå i dag. Jeg stoppet opp da jeg skulle rykke opp en stor og spenstig løvetann. Røttene har jeg aldri brukt før, men bladene er faktisk ganske gode hvis man behandler dem riktig.

Bergens blomsten Løvetann ble for mange år siden kåret til Bergens blomsten. Er det på grunn av at vi Bergensere kan symboliseres med løvetannsbarn eller kan det være at denne blomsten er så sunn og bra at vi kan kalle den for Bergens blomsten?

Løvetann er en god og svært næringsrik matplante. Planten er rik på mineraler, særlig kalium og jern, og på vitaminene B, C og betakaroten og er ikke så ulik salatplanten ruccola både i utseende og smak.
De små og bleke er de beste. Løvetannblader smaker mildt og godt mens de er små og litt bleke, har de stått i solen og er blitt store, kan de smake litt besk .For å få blekere blader fjerner man bladene og dekker til planten med mørkt stoff. De nye bladene vil være bleke og mildere på smak og det vil gro løvetannblader som er brukbare igjennom hele sommeren.

Løvetann i salat Plukk helst ferske løvetannblad fra områder som ikke var traffikerte, skylle dem for så å legge dem i en bolle med iskaldt vann. Tilsett gjerne isbiter og sett dem i kjøleskapet inntil du skal bruke dem. Kokker jeg har jobbet sammen med tidligere har fortalt meg at dette gjør at salaten blir ekstra knasende, frisk og totalt fri for levende kryp.

For vinterlagring henger du matplantene til tørk så du har det tilgjengelig igjennom vinteren.

Løvetannkaffe under 2. verdenskrig.Roten ristet de og bruket som kaffeerstatning eller såkalt «krisekaffe». Det gule i blomsten er brukt til å lage Løvetannvin.
Blomsterknoppene kan stekes og brukes i for eksempel omelett. Om våren er løvetannen ekstra næringsrik.
Løvetann kan kokes som spinat eller brukes i supper og stuinger.
Røttene kan vaskes, kokes og spises som gulrot.
I gamle dager pleide man å knuse unge løvetannblader om våren, presse saften gjennom et klede og ta et glass om dagen som en styrkedrikk. Denne saften skal også være bra mot uren hud. Løvetannblader kan også tørkes for bruk i maten eller som te igjennom vinteren.

Brennenesle
Bladene på brennesle inneholder karoten og vitamin C i samme mengde som i spinat. På grunn av det høye innholdet av vitamin C, kunne brennesle i eldre tider være til god hjelp mot skjørbuk (mangel på vitamin C) om våren.
Brennesle ble også tidligere utnyttet som fôr til dyr og i folkemedisinen som te mot nyresjukdom, gikt og te laget på rota mot kikhoste.Løvetann og brennenesle skal være bra for å fordrive betennelse i mage og tarm. Dagens bruk er helst unge blad som kan kokes til neslesuppe eller brukes i neslestuing. Hele planten er rik på klorofyll og mineraler, særlig på jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium, pluss en rekke sporstoffer.

Tidlig på våren, når skuddene er blitt omkring 15 cm høye, er brennesle en verdifull matplante som de fleste synes smaker godt. På denne tiden av året inneholder urten opp til tre ganger så mye proteiner som kål. Etter midtsommer avtar innholdet av vitamin C i planten raskt. Bladene kan kokes som spinat, og har høyere næringsinnhold og mindre oksalsyre enn spinaten. Brenneslen er også enkel å anvende som tørket urt. Knus tørkede blader til pulver og bruk 1-2 spiseskjeer daglig i maten, for eksempel i grøt, supper eller urtete, som er en styrkende drikk man gjerne kan drikke et par kopper av daglig.

Skvallerkål / hanefot
Skvallerkål og hanefot er det samme ugresset, eller urten om du velger å kalle den det. Den skal i sin tid ha kommet til landet som en grønnsaksplante og er en nyttig matplante. Unge blader som høstes før planten er kommet i blomst er en fin vårgrønnsak som egner seg utmerket i salater. Med alderen får bladene en besk smak, så man bør unnlate å plukke eldre store blader. Bladene er rike på vitamin C, og kan brukes i supper, stuinger og forskjellige ovnsretter, gjerne sammen med brennesle.

Urten kan brukes mot følgende helseplager / sykdommer.
Skvallerkål er imidlertid en urt som alle kan høste så mye av som de bare orker, og bruke den som mat eller til medisinske formål. Skvallerkålen har en beroligende, antirevmatisk, urindrivende, betennelseshemmende, mildt krampeløsende, kløestillende, antibakteriell og sårhelende . Den skal også hjelpe mot gikt, revmatisme, hemoroider, åreknuter, smertende ledd, fordøyelsesbesvær, nyresykdommer, blærelidelser, hudbetennelser, forbrenninger, insektstikk og sår.
Svallerkålen er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således formelt å regne som legemiddel.

Skvallerkål inneholder flavonoider (inklusive hyperosid, isoquercitrin og kaempferol rhamnoglukosid), furanokumariner (bl.a. umbelliferon, peucedanin og xanthotoxin), eterisk olje, fenolsyrer (kaffesyre og klorogensyre), flavonoider, polyacetylener og fytosteroler (betasitosterol m.fl.). Urten er rik på vitamin C.

Det å lage en grønnsaksuppe eller lapskaus med disse urtene er nok det som er lettest og mest vanlig, men det kan bli litt ensformig. Jeg vil derfor gi deg noen gode oppskrifter som jeg håper at du får nytte av.

Pai med skvallerkål

Paibunn: 150 gr. hvetemel, 150 gr. smør og en ss kaldt vann ? blandes til deig, gjerne i kjøkkenmaskin. Deigen presses tynt ut i en paiform og forstekes ca 10 min på 220 grader.

Stuing.
1 løk, 1 hvitløk, 1 stilk løpstikke, noen solrøekede tomater freses/wokes/ blancheres i olivenolje. Strø over en toppet ss hvetemel, spe med et par dl fløtemelk, la det koke et par minutter. Rør inn ca. 1 liter hakket skavllerkål, eller annet bladugress, brennesle, meldestokk e.l. Bland også gjerne i en del ferske krydderurter: sar, oregano, timian. Når ugresset har sunket, smak til med havsalt og rikelig nykvernet pepper, riv ev. i 1/2 muskatnøtt.
Hell stuingen opp i den forstekte paibunnen, strø over reven gul ost og stek i et kvarter på 220 grader til den er gyllen.

Jeg legger ved en oppskrift til som er velegnet til både kjøtt og fiskeretter.

Skvallerkålgrateng,
2 liter skvallerkål
1 liter vann
2 ss smør
litt buljong
osteskiver

Kok skvallerkål i vannet, ta den opp og la renne av. Ha skvallerkål, smør og buljong i en panne og la det putre til væsken er fordampet. Legg ost på toppen. Gratiner under grillelementet i stekeovn eller mikrobølgeovn. (Retten også bare ligge og putre over kokeplaten med ost på toppen). Når osten er smeltet eller blitt gylden er maten klar – legg over på en brødskive, og nyt!

Meldestokk.
Meldestokk er i slekt med den dyrkede spinaten (Spinacia oleracea), men inneholder mer jern og protein enn både spinat og kål, og mer B1-vitamin og kalsium enn rå kål. Urten kan anvendes på samme måte som spinaten ved at bladene kokes som en grønnsak eller spises rå. Man kan lage både suppe og stuing med planten, eller forvelle den og servere den med en klatt smør på.

Meldestokkblader er også ypperlig som finhakket grønt dryss over salater og alle slags matretter hvor man ønsker et grønt innslag. Mens meldestokkstilkene fremdeles er myke tidlig på sommeren, kan planten brukes på samme måte som asparges. Unge blomsterstander kan kokes og spises som en brokkolierstatning. Bruk ellers kun unge blad og unngå stengler og bladstilker. Frøene av meldestokk er også svært næringsrike og kan tørkes og males til et mel, kokes grøt på, eller blande dem i gryteretter og supper. Frøene kan også spires for å brukes i salater. Meldestokkfrø skal ellers være et verdifullt fôr til høns.

Da spinaten ble innført i middelalderen, forsvant tradisjonen med å spise meldestokk. Men under 2.verdenskrig ble planten igjen tatt i bruk for å avhjelpe hungersnød.
Suppe av Skvallerkål, meldestokk og løvetann

Skvallerkål, unge blader Meldestokk, blader Løvetann, bleke blader og eventuelt blomsterknopper Revet muskattnøtt Løk Hvitløk Litt chilli Salt Pepper

Kok alt i litt vann i ca.20 min eller til alt er mørt. Blandingen mikses med stavmikser eller i blender, kok ytterlige noen minutter. Kan smakes til med rømme, fløte eller soyafløte. Dryss på med urtesalt og eventuelt krutonger

Bringebær. Alle elsker bringebær, men bladene har også sin misjon. Prøver du å bli gravid så er det lurt å drikke te av bringebærblad for det øker fertiliteten. Dette er et stort tema og vil derfor komme som ett eget innlegg litt senere.

Bladene kan brukes ved diaré, sår, forbrenninger, åreknuter, tykktarmsbetennelse, munninfeksjoner, sår hals, bindehinnebetennelse, kraftig menstruasjonsblødning, utflod, menstruasjonskramper, svangerskapskvalme, nyresykdommer, feber, forkjølelse, influensa og sengevæting.

Det kan være lurt å tørke bladene og lage te av dem. Jeg tilsetter kanel for å få litt friskere smak. Kanel øker blant annet forbrenningen og det er jo alltid en god ting for oss kvinner.

Fakta for dette innlegget er bekreftet av Urtekilden og Bioforsk.