Viser arkivet for stikkord natur

Soppturismen øker i Bergen

Søndag var det soppens dag, og soppforeningen hadde sitt årlige arrangement på Arboretet. Solen varmet godt midt på dagen, og dette gjorde at flere mennesker tok turen til Arboretet. Det er vanskelig å si hvor mange som kom i dag, men vi har solgt flere porsjoner suppe enn vi vanligvis gjør ved disse arrangementene sier Teri Pousi som er en av Arboretets soppeksperter.

Soppturisme i Bergen. Soppforeningen har merket at interessen for å plukke sopp i Bergen har blitt økt betraktelig de siste årene.
Blant tyskere har det i flere år vært populært å komme til Bergen for å plukke sopp, men nå treffer man også mange andre nasjonaliteter i de dype skoger på Arboretet.
Turistene er overbegeistret over at det finnes så mye deilig sopp i de Bergenske skoger. Det beste av alt er at det er gratis. Sopp er en delikatesse og er dyrt i mange av Europas land.

Denne soppen er fra sør Europa. Den er illeluktende, og tiltrekker seg insekter.

Soppfremvisning og kontroll. For amatør plukkere som meg selv skal føle seg trygg har Soppforeningen på forhånd plukket over 100 forskjellige sopper. Disse ble merket med navn og om de er spiselig eller ei.

Etter soppturen kunne vi få kontrollert den hos soppkontrollørene. Det er veldig betryggende for slike som meg som ikke har så god soppkunnskap. Det som er viktig når man plukker sopp er at man ikke bør blande dem hvis ikke man er 100% sikker på at de er spiselige.

Hvor trives kantarellene?
Drømmen er å komme til ett område som er fult av kantareller, hvor du kan fylle kurven helt til randen på ett blunk. Ett sted som ingen har tenkt på før deg. I fjor spurte jeg Bjørn Moe, som er ansatt ved Arboretet om han kunne viske meg noen tips i øret om hvor kantarellene trives aller best. Det var dessverre ikke noe fasit svar på det. Rådet var å gå mellom gran og furu skog. Soppene trives ofte der som røttene ligger oppå bakken. I går fant min mann, sønn og meg en del kantareller i mosebelagt skråning like ved veien. Min sønn mente de lignet litt på Shrek ører.

Er du interessert i å vite mer om sopp? Da kan du kontakte soppforeningen. De arrangerer kurs, turer og hyggelig samvær med andre soppinteresserte.

De sitter høyt på strå, og venter på deg.

Grunnet kulden og telen i jorden har oppryddingen i hagen gjerne kommet litt senere i gang enn tidligere år.

Godt beskyttet og klar for opprydding av hagen

Forsinkelsen kan forårsake at du gjerne møter på ett par skapninger som vi vil unngå å støte på. Jeg tenker ikke på brunsneglen denne gangen, men flått og fuglelopper.

Enkelte aviser varsler oss hver vår om at den farlige flåtten har våknet og hvilke sykdommer du kan få hvis du blir bitt. På oppfordring av flere av leserne vil jeg skrive litt mer om flåtten og hvordan flåtten finner sitt bytte.

Flåtten må ha blod for å overleve. Flåtten liker seg godt på vestlandet for her er det et eldorado for dem. Vi har alt de liker og er avhengige av, gårder med dyr, kjæledyr, skog og sjø.

Flåtten har tre stadier. Egg, larve, nymfe og voksen.

En flått kan legge mellom 2-3000 egg. Etter klekking er de ca 0,5 mm lang. Små er de, men de vet hvordan de skal få lurt til seg litt blod. De kryper opp på gressstrå og andre ting som er litt over bakken. Her sitter de tålmodige og venter.

De hopper på det føste som kommer forbi, enten det er en katt, hund, fugl, mus eller ett menneske. De er ikke så kresne, for blod må de ha for å overleve.

Hvor biter de seg fast?

Det er selvsagt lettere for dem å komme seg under huden der hvor huden er tynn. Rundt anklene er det lett for å komme til for det er jo i riktig høyde for dem. Bak kneet, i lysken og under armene og rundt halsen er også steder de lett kommer til.

Så det et lurt å ha på seg høye sokker nå når du skal ut i hagen og klargjøre den nå i vår.

Forsiktig med å tisse i buskene.

Jeg har inntrykk av at gutter i alle aldre elsker å tisse ute i naturen, men det ville jeg gjerne være litt forsiktig med nå på denne tiden av året hvis jeg var dem. Plutselig kan flåtten få tak. Små gutter og jenter som tisser i gresset er selvsagt mer utsatt for å få flått på seg for de er nærmere gresset.

Jeg kommer ikke utenom å fortelle en historie om en som jeg kjenner. Hun var på hyttetur med ute do og hun valgte å tisse i buskene. Det skulle hun ikke gjort, for der satt det to små flått. De bet seg fast og hun begynte selvfølgelig å kjenne litt ubehag etter en stund. Ikke så gøy å være på hyttetur med en haug med gutter som hun ikke kjente så godt den gang. Han ene hadde hun ett godt øye til, så han fikk motvillig komme til, for å ta de med pinsetten. Det endte bra, han fikk ut flåtten, og de har vært gift nå i over 20 år.

De suger gjerne bare tre ganger. Larvene suger blod i 2-4 dager og da har de mer enn fordobblet størrelsen si (til 1,5 mm). Deretter faller den til bakken og skifter hud og blir til en nymfe. Når den har blitt nymfe kan den overleve vinteren selv om den ikke har fått sugd blod en gang til.

Til våren igjen er den veldig lysten på blod og gjør akkurat det samme som den gjorde som liten larve. Sitter seg på gress, busker, trær og bare venter på en uforsiktig forbipasserende.

Året etter er den fullvoksen og det er på tide med formering. Hunnflåtten suger da blod fra elg, storfe og hunder. Denne gangen suger hun mye lengre, nemlig 7-10 dager. Størrelsen hennes mange dobbles og den vil ikke være vanskelig å få øye på lengre.

Hann flåtten får også lett øye på henne da. Han prøver også å feste seg til samme dyr som hunnen, men er på det stadiet ikke opptatt med å suge blod. Han har helt andre planer, for det parring som står i fokus for han da. Etter eggleggingen dør den voksne flåtten, men hun kan bli mor til 3000 andre larver.

Dette forebygger og beskytter deg.

  • Myggmidler som inneholder stoffet DEET eller Icaridin skal også være forebyggende mot flott. Du kan også smøre dette utenpå klærne.
  • Vask og luft klærne. Flåtten liker fuktighet og overlever en runde i vaskemaskinen på 40 grader. Vask derfor klærne på 60 grader hvis det lar seg gjøre. Hvis ikke de tåler det, dør visst nok flåtten hvis du henger klærne ut til tørk.
  • Spis hvitløk for flåtten avstår fra lukten.
  • Flåtten blir blendet av hvitt, så derfor kan det lurt å ha på seg hvite klær.

Ofte kjenner vi at vi har noe som kryper på huden og klarer å børst det bort med hånden før den har fått bitt eg fast. Skulle du være så uheldig å bli bitt, må den ut fortløpende. Får du det ikke til eller kjenner noen symptomer på symptomer etter stikket, bør du kontakte lege umiddelbart.

Noen symptomer på Borrelia.

  • Tretthet
  • Konsentrasjonsvansker
  • Hukommelses vansker
  • Svettetokter særlig om natten og uten kroppslig anstrengelse, herunder hetetokter
  • Frossenhet og frysninger
  • Hovne lymfeknuter, særlig i armhulen og lysken. Også i nærheten av bitestedet.
  • Perioder med feber
  • Dårlig utholdenhet, diffus sykdomsfølelse
  • Nylig inntoleranse for nærings- midler og alkohol
  • Forstyrrelse i hjerterytmen
  • Kvalme og smerte i magen
  • Oppblåsthet og smerte i buken
  • Diare
  • Leddsmerter
  • Stiv musklatur
    Denne listen er ett utrag av Norsk Lyme Borreliose forenigs symptoliste på borreliose.
    For mer info: www.lyme.no/inex.php/symptomer

Har bestanden av flått blitt mindre denne vinteren?
I flere av artiklene som jeg har lest om flått står det at flåtten liker et fuktig klima. Det er jo en av grunnene til at den trives så godt på vestlandet. Er vi heldig nå så har disse tørre og kalde vintermånedene hjulpet med å minke flåttbestanden.

Fugleloppene biter også nå.

Disse blomstene kan du plante ut allerede nå.