Viser arkivet for stikkord nelson

Slik kan du få mer frukt på trærne dine.

Alle trær som har frukt med steiner (Morell, Kirsebær, Kiwi og plommetrær) bør beskjæres mellom desember og februar.

Eple og pære trær kan også beskjæres fra februar og utover. Det er lettere å klippe de nå når grenene er fri for sevje.

De brenner lettere, avgir mindre røyk og går bedre gjennom løvkvernen når de er tørre.

Grunnen til at Morelltrær bør beskjæres tidligere enn andre frukttrær, er at de er såkalte blødere. Blir disse trærne beskjært etter at sevjen har kommet tilbake til greinene kan du risikere å miste frukten. Beskjærer du for sent, kan du i verste fall risikere at treet dør. Det er derfor ekstra lurt å smøre sårbalsam på disse trærne.

Jo flere grener treet har, jo mer frukt, eller?

Store kraftige frukt trær gir helt sikkert en god avling tenkte jeg før jeg tilegnet meg nok kunnskap om temaet. Det er nok ikke helt riktig. Du har sikkert kjørt forbi fruktbøndene i Hardanger. Trærne er forholdsvis lave med få grener.
Fruktbøndene er selvfølgelig opptatt av å få en god avling. De er derfor nøye med beskjæringen. I de hagene jeg har vært på besøk i har trærne vært store og med kraftige grener, inkludert min egen. Det blir mindre frukt, men for ett syn det er i april – mai når det blomstrer.

Når et tre blir for kraftig med mange grener og blader, vil hver frukt få for lite næring og lys. Det går ut over kvaliteten på bærene/ frukten, som blir mindre i størrelse og mindre søte.

I Norge har vi, i motsetning til andre europeiske land, problem med trær som vokser for mye og for fort. Grunnen er at vi har mye regn og lys.

Hvordan beskjære trærne?
En liten grensag og med grensaks går jobben unna i en fei.

Gode redskaper og et rent kutt er viktig for ikke å skade treet. Ikke skråskjær for kuttet må ha så liten overflate som mulig, slik at det kan leges fortere.

Er sårflaten står kan det lønne seg å smøre på ett tynt lag med Sårbslsam.
Den gir en beskyttende hinne som hindrer råte. Nelson garden har ett produkt som er bra og lett å bruke. Den å få kjøpt på alle hagesentre.

De sier at du skal kunne kaste en hatt fra treets midtpunkt og mot stammen. Alt den støter på skal fjernes. Det vil si alle grener som vokser innover mot stammen må bort.

Alle grener som vokser rett oppover bør også fjernes. De stjeler næringen fra resten av treet og itillegg gir de ikke noe særlig frukt.

Dette plommetreet har hatt en håndfull plommer de siste årene. Et perfekt eksempel på ett tre som sårt trengte beskjæring.

Selv har jeg mange tynne, lange morelltrær som har kommet faretruende nærmt strøm og fiber ledningene. De var jeg nødt til kutte kraftig ned. De ble kuttet tvers over i ca 2,5 meters høyde. De må kuttes ca en cm bak en sidegren.

Ett godt eksempel på morelltrær som har vokst for fort og blitt tynne og lange uten mange grener.

En gartner sa til meg for noen år siden at du aldri skal skjære bort mer enn 3 store grener på ett år. Grunnen er det bruker så mye av kraften sin til å lege kuttet at det kan gå utover resten.

Slik kan du lure treet, slik at det gir mer frukt.

Har du frukt trær som ikke gir frukt? Du vurderer gjerne å sage det ned siden det ikke gir noen avling. Før du gjør det må du prøv disse rådene som jeg har fått fra en gartner.

  • Stress treet. Ta et par spadetak rundt roten på treet. Da tror treet at det skal dø og da gir det inn all kraft det har og begynner som regel å gi frukt igjen.
  • Bøyer du grenene tror treet at det er drektig og da begynner det å produsere frukt. Grener som er bøyd nedover gir større avling. På unge trær /grener kan man tvinge til å vokse nedover ved å feste et tau (som ikke gnager seg inn i grenen). Fest en stein i enden. Gamle sokke, nylonstrømper eller vinnett er perfekt å bruke til dette. Ikke så fint å se på, men det er bare for ett år. Grenene vil vokse nedover etter dette.
  • Du kan også pode treet på nytt. Du kan da pode med en gren fra et annet type tre. Kjekt med to sorter frukt på ett tre.

Kuldetid er såtid.

Nå kryper gradestokken nedover og det betyr at det er tid for å så en rekke blomster.
Jeg tenker da på stauder. Jeg kunne skrevet en smørbrødliste til deg om hvilke frø som trenger kuldebehandling, men jeg vil gi deg en enkel huskeregel istedenfor.

Lavendel og Kokardblomst fra Nelson Garden

Stauder er flerårige blomster og er derfor vant til kulden. De sår også seg selv. Stort sett alle staudefrø vil ha og tåler kuldebehandling.

Lag minidrivhus av plastbokser.

Planter du frø direkte i bedene på høsten og vinteren er det stor fare for at regnet skyller de bort fra vokseplassen eller at fuglene spiser dem. Derfor er det lurt å dekke frøene til.

Du trenger ikke å kjøpe dyre plantekasser (mini drivhus) for å få så planter. Du kan enkelt lage minidrivhus ved å plante i gjennomsiktige plastbokser. TIl dette bruker jeg plastbokser med lokk. Slike kan du få i hvilken som helst butikk som har gotteri i løs vekt. Boksene hoper seg som regel opp på lageret, så butikkene gir de gladelig bort.

Dette er veldig enkelt, kan gjøres på kjøkkenbordet, lager ikke mye søl og krever ikke noe stell før langt utpå forsommeren.

  • Først må du sørge for å ha frø og jord. Såjord som er tilført sand er uten tvil det beste.
  • Plastboksene må vaskes godt før du starter.
  • Sett deg til rette med frø, jord, litt vann og bokser.
    Jeg fyller en boks med cirka 1 liter så – eller kaktus jord. Små steiner, kvister eller lecakuler er lurt å ha i bunn for drenering.
    Jeg legger noen lecakuler i knestrømper til småpotter og strømpebukser når jeg har større potter. Da kan jeg bruke de om og om igjen. Det hjelper også på hvis du legger ett lag med fuktig tørkepapir i bunn.
  • Fukt jorda. Om plantejorda ikke er altfor fuktig trenger du cirka 2 desiliter vann som du blander inn. Er plantejorda veldig fuktig fra før så må du bruke mindre vann. Noen ganger ligger jordsekkene ute hos forhandler, og da kan det bli små hull i plastikken, slik at de blir veldig rå. Poenget er at jorden du skal så i må være akkurat passe fuktig. Blir det for mye vann i jorda så råtner frøene.
  • Når jorda i plastboksen er jevnet ut så sår du forsiktig. Om frøene er veldig små skal de omtrent ikke ha noe jord dekke. Større frø skal ha litt jord eller eller annet dekke over seg.
  • Klapp gjerne forsiktig over frøene. Du kan også dekke over med litt sand eller vermiculite. Sistnevnte ser ut som noe slags trefiber som trekker til seg noe av overskuddet av fuktigheten fra jorda. Dermed forhindrer det at det råtner. Dette er å få kjøpt på hagesentrene.
  • Merk plantene, for ellers går er det fort gjort å glemme hva som er hva når våren kommer. Plast pinner er å få kjøpt, men du kan også lage merkelapper selv ved å klippe opp rømme eller yougurtbegre.

Her har jeg laget merkelapper av et cream frech-beger.
Du kan skrive med vannfast tusj eller gråblyant og forsegler merkelappen med klar tape. Det blir fuktig inne i boksen og uten forseglingen kan skriften bli uleselig.

  • Lokket settes så på. Nå er dette et helt tett, og skal få stå i fred i hagen noen måneder.
  • Når de så begynner å spire på vårparten må de ses til. Vårsola er sterk og kan fort tørke ut jorda eller svi bladene.
  • Når de har vokst noen cm er det tid for prekivering. Forsiktig skal de settes i egne små potter, eller direkte ut på vokseplassen. De bør da behandles med forsiktighet, akkurat som små babyer. De er veldig skjøre og knekker hvis du drar de etter stilken, så forsøk å ta dem under roten.

Bakerst i hagen får de morgensolen, men står i skygge resten av dagen. Her står ved siden av påskelijer og andre vårløker.
I fjor var det en kald og tørr vinter og mange blomster gikk tapt. Ved å plante på denne måten klarte de seg.

bilde tatt mars 2013

Når du planter selv kan bli veldig mange småplanter. Populært å ha med på plantebytte i hagelaget eller bare gi bort til venner.