Viser arkivet for stikkord planter

Så tips fra en gartnerspire.

Dagene har blitt lengre og vårsolen har begynt å varme. Nå er det på tide å begynne å så blomster og urter. Mange kjøper ferdige urter og og blomster, men det er ikke vanskelig å lykkes hvis du ønsker gjøre det selv. Det finnes mange produkter på markedet nå som gjør det enklere å lykkes, også for de som ikke har grønne fingre.

Torvbriketter. Jeg syntes det er deilig å ta i blomsterjorden, men det er ikke alle som er glad i det og da er disse torvbrikettene ett glimrende alternativ. Barn er begeistret for å så i på denne måten. Du leger bare ett frø i midten av briketten. Når du fyller på med vann vil torvbrikketrene utvide seg og frøet vil havne godt inne i briketten. Det er viktig at du fyller vann i karet og ikke på brikettene for det er lett for at det lille frøet spretter ut av briketten.

Blomsterpotter/ kar. Alt kan plantes i. Noen liker feks å plante i melke- og eggekartonger, mens andre sverger til å bruke mer profesjonelt utstyr. Jeg har i mange år plantet i blanke plastbokser og syntes det fungerer ganske greit.

Denne har ett kar og en matte som holder plantene fuktig

Hvordan går man fram.

  • Kjøp kvalitetsjord som er beregnet på å så i for å oppnå en rask og fin rot dannelse.
  • Trykk forsiktig ned jorden før du planter. Frøene trenger å ha god kontakt med jorda for å få gode vekstvilkår.
  • Vær forsiktig med å vanne med en hard stråle for da presser du gjerne frøet lengre ned i potten. Små skjøre planter kan også få skader på både røtter og stengel ved for hard stråle. Jeg vanner før såing, og senere vanner jeg med en sprute flaske.
  • Sett potter og kar på varmematte eller på badegulvet til de begynner å spire. På dette tidspunktet er det ikke krav om lys, bare varme. Spiringen skjer fort så du bør se til de hver dag.
  • Hold på fuktigheten. Dekk alltid over jorda med gjennomsiktig plast til frøene har begynt å spire. Dette er for å holde på fuktigheten i planta. Det blir veldig fuktig under plasten.
  • Dugg. Det danner seg ofte dugg inni minidrivhus og under plasten. Blir stengelen (blomsten ) utsatt for vannperler kan vårsolen svi den og den får da brune flekker/ hull i bladene. Har det blitt dannet blomsteranlegg på planta blir den lett utsatt for gråskimmel inni knoppen. Det kan også lett forekomme soppdannelser.
    Senker du derimot temperaturen noen grader får du ikke så mye kondens i drivhuset. Når frøene står varmt under spiring slipper jeg ut kondensen ved å løfte opp lokket eller plasten for å slippe ut dugg og da renner vanndråpene ned igjen til jorda.
  • Sett de kjølig. Når det begynner å komme opp en stengel fra jorda bør de stilles lyst og kaldt. Perfekt temperatur for plantene er 15-16 grader. Står de for varmt blir de tynne og lange på dette tidspunktet. Står de kaldere blir de lubne og fine. En plante som er tynn og skjør er mye mindre motstandsdyktig mot sykdommer og angrep fra skadedyr.
  • Lys. Sommerplanter er det vi kaller langdagsplanter. De trenger litte søvn og vil ha lys i 16-18 timer i døgnet. Vi må derfor tilføre vekstlys.
  • Hviletid. Det er derimot viktig at ikke vekstlyset står på hele døgnet. Blomstene er ikke så ulike som oss mennesker. Porene våre åpner seg om natten som gjør at vi svetter. Blomstenes celleånding er ikke så ulik vår form av svette. De slipper ut karbondioksid og vann. Får de ikke det mørkt om natten slik at denne prosessen starter kommer de ikke i denne fasen, og blomstens levetid forkortes betraktelig.
  • Luft. Blomstene våkner tidlig og begynner å strekke på seg mellom klokken 05 og 08. Det er i denne perioden de vokser mest. På gartneriene setter de derfor ned temperaturen mot 10 grader i dette tidspunktet for å slippe å bruke veksthemmende middel på plantene. Vi andre kan lufte litt når vi våkner. Frisk tilgang på oksygen gir sterke og lubne planter.
  • Prikling. Det er nå kanskje tett i tett med blomster/urter i plantekaret ditt, og alle nå trenger alle litt plass rundt seg for å utvikle seg. Når stengelen har fått 4 blader har røttene utviklet seg såpass at blomsten kan tåle å bli flyttet på.
  • Gjødsling. Små røtter kan brennes av gjødsel så du bør ikke gjødsle før de har kommet i ungdomsfasen.
  • Tilvenning. Når det ikke er fare for nattefrost kan plantene gradvis tilvennes det livet som forventer dem. Det kan være varmt om dagen og veldig kaldt om natten. Jeg brer over de med ett laken eller vekstduk om natten, men planter du de i potter kan du gjerne sette de inn i gangen.

Velger du å dyrke økologisk er det ekstra viktig at du gir plantene dine en riktig start på livet. De er ofte mindre motstandsdyktige mot skadedyr.

Urter og grønnsaker på liten plass.

Mange går med en drøm om å ha en liten urtehage. Man trenger ikke stor plass for å plante urter.
 De fleste urter og grønnsaker kan plantes i potter og pallekarmer.

Mange blader skriver at du kan dyrke poteter i små potter på terrassen. Ja du kan det, men da planter du hovedsaklig for at du vil se potetplanten i blomst og ikke for å få poteter. Det blir dessverre ikke så stor avling som hvis de har god, dyp jord som de kan boltre seg i. Grunnen til dette er at potetene trenger god plass for å utvikle poteter. De kan også vokse ganske langt fra morplanten.

Pallekarmer. De siste 5 årene har det blitt utrolig populært å plante i pallekarmer. For noen år siden ga bedrifter villig bort pallekarmer. Da jeg den gang spurte pent om jeg kunne få kjøpe noen undret de seg over at jeg i det hele tatt ville ha de. Nå er det 50 kr. i pant på pallekarmene, så de de gir de ikke bort så lett lengre.

Alt du dyrker vil ha god jord. Ett tips er å tilsette litt sand i jorden. Det gir bedre vekstvilkår for plantene dine. De er ikke bare kravstore til jorden, men også på mengden jord. Grønnsaker vil ha gjødsel og mye jord.
Så to pallekarmer oppå hverandre gir bedre avling.
Urter derimot er ofte fornøyd med å mindre jord. En karm kan være nok for de.
Husk at gjødsel kan “brenne” til små plantene. Pass derfor på at gjødselen ikke kommer for nært inn mot røttene.

Er grunnarbeidet gjort ordentlig kan du forhindre at blomster og grønnsaker tørker ut.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt folk si at de ikke kan ha blomster eller grønnsaker i hagen for de reiser bort om sommeren. Gjør du riktig grunnarbeid før du planter, vil jorden i pallekarmene og pottene holde seg fuktig lengre.
Bytt ut lecakulene med ett ca 2 cm sandlag. Lecakuler gir god drenering, men vannet renner gjennom og fuktigheten blir ikke bevart i potten. Sand derimot holder mye bedre på fuktigheten, og slipper kun ut overskuddet med vann. Det kan være lurt å bruke den typen sand som ikke maurene liker hvis du er plaget med maur da.

Gjør det vanskelig for Skogbrunsneglen å finne frem til godsakene.

Setter du pallekarmene rett på bakken vil du garantert få besøk av denne brune sleipe skapningen. Ved å sette pallekarmene på stein eller grus kan du begrense, og i beste fall stenge ute Skogbrunsneglen.
Jeg valgte ett tørt solfylt område i hagen hvor det tidligere har vært lite snegler. Noen velger å legge hønsenetting i bunn for det er ubehagelig for sneglene å bevege seg gjennom.
Jeg brukte en tykk duk som jeg kjøpte hos Steinsenteret.

Det er også viktig å behandle treverket på pallekarmene. Når treverk med kvist i blir tørt, faller kvisten ut og det blir ett hull som igjen kan føre sneglen rett inn til godtebutikken. Det skal vi ikke ha noe av.

Noen setter pallekarmene oppå europaller for å få de litt opp av jorden. Det er også veldig lurt, men husk da å ha en veksduk eller annen duk i bunn.

Før du sår.

For å få best resultat ved såing er det en stor fordel å klappe fint over jorden før du legger ned frøene. Dette er for at alle frøene skal få en lik start på sitt blomstrende liv. Les på pakken hvor mye så-jord du skal legge over.
Etter at frøene er sådd eller plantene satt i jorden legger du ca en cm små singel over jorden. Singel i bed er temmelig genialt,. Det gir varme ti blomstene hvis de trenger det, og beskytter stauder mot kulde . Varme rundt blomstene gir gode vekstvilkår.

Samplanting

Planter er litt som oss mennesker. Noen får frem det gode i hverandre og bidrar til vekst, mens andre gjør livet surt og gnager litt på hverandre. Jeg har tatt for meg noen av de mest populære grønnsakene og deres hjelpere.

  • Tomatplantens hjelpere er agurkurt, basilikum, gressløk, kamille, mynte, rosmarin, lavendel og salvie.
  • Gulrotens hjelpere er Targets, salvie, gressløk, dill,
  • Bønner av alle slag: Ringblomst, hvitløk, agurkurt,
  • Druens hjelpere er Agurkurt, basilikum, gressløk, isop og salvie.

Selvvanntingsystem. Det å installere ett selv-vanningssystem virker ofte for vanskelig og innviklende å få til.
Det trenger ikke være kostbart eller innviklet.
En gammel hageslange kan brukes. Du legger den rundt åkeren eller bedet ditt. Stikker deretter små hull der du vil at vannet skal renne ut. Du må selvsagt ha endestykket med stopper på enden slik at vannet holder seg inni slangen.
Det gamle knepet om å sette en full vannflasker opp ned i en blomsterpottene fungerer også.

Tang beskytter plantene dine

Nå er det på tide å begynne å tenke på å dekke til plantene for vinteren. Hvis vi ser tilbake på hva våre forfedre gjorde, så ser vi at de brukte naturens ressurser på en helt annen måte enn oss nå til dags. Heldigvis har det blitt mer trendy å se seg tilbake for å lære fra de som levd av jorda i generasjoner før oss, for her har vi noe å lære.

Tang som gjødsel og dekke for frosten.
Langs hele Norges kyst har tang og tare blitt brukt som gjødselressurs siden tidenes morgen.
Tangen som ble plukket om høsten ble lagt over jorder og bed.
Tangen bør ligge ute og få skylt av seg av regnet før du legger den rundt blomstene dine. For mye salt kan skade plantene dine. Tangen beskytter om vinteren, og begynner å brytes fortere ned når solen begynner å gi varme igjen.
Normalt sett skal ikke blomster og busker gjødsles om høsten. De skal gå i dvale og ikke oppmuntres til å vokse. Faren for frostskader er mye større da.
Bøndene blandet også tang i jorden da de satte potetene i ned om våren.

Hvor mye tang skal du legge i bedet?
Skal tangen beskytte mot kulden og itillegg holde ugresset borte anbefales et dekke på er ca 10 cm.
Vil du bruke det som gjødsel så trenger ikke dekke være så tett.

Tang som dekke i aspargesåkeren

Hvilke næringstoffer finnes i tang?
Tang er særlig rik på er kalsium og svovel. Innholdet av nitrogen og kalsium er om lag som i annen organisk gjødsel, mens innholdet av fosfor er ganske lavt i tang.
Tang inneholder også en rekke vitaminer. Den er rik på A, B, C, D,og E vitamin. I tillegg til dette inneholder den Jod.
Jod har blitt tatt bort fra kostholdet vårt fordi at det er helseskadelig i større mengder.
Det er veldig viktig å få tilsatt Jod i kostholdet for ikke å få struma. I kystbyene i norden spiser vi stort sett nok fisk, og får i oss Jod gjennom det.
I innlandet derimot viser statistikker at de ikke spiser nok fisk, og derfor har lettere for jod mangel.
I Danmark lider 250.000 personer av jod mangel.

Tang i kostholdet.
Bøndene her til lands har også brukt tang tilført dyrefor. De tørket tangen, malte den og foret dyrene sine. Det er ikke bare de norske bønder som har forstått verdien av tang.

Knekkebrød som inneholder tang

Matprodusenter i Korea, Kina og Sverige har også forstått veridien av dette natur produktet.

I Sverige lager de mel av Fingertang eller Laminaratang som de lager brød og knekkebrød av. Dette selges i helsekostforretninger og i eksklusive kolonialforettninger.

Jeg begynner med å tilføre jorda med tang slik at grønnsakene mine blir økologiske og sunne.