Viser arkivet for stikkord så

Så tips fra en gartnerspire.

Dagene har blitt lengre og vårsolen har begynt å varme. Nå er det på tide å begynne å så blomster og urter. Mange kjøper ferdige urter og og blomster, men det er ikke vanskelig å lykkes hvis du ønsker gjøre det selv. Det finnes mange produkter på markedet nå som gjør det enklere å lykkes, også for de som ikke har grønne fingre.

Torvbriketter. Jeg syntes det er deilig å ta i blomsterjorden, men det er ikke alle som er glad i det og da er disse torvbrikettene ett glimrende alternativ. Barn er begeistret for å så i på denne måten. Du leger bare ett frø i midten av briketten. Når du fyller på med vann vil torvbrikketrene utvide seg og frøet vil havne godt inne i briketten. Det er viktig at du fyller vann i karet og ikke på brikettene for det er lett for at det lille frøet spretter ut av briketten.

Blomsterpotter/ kar. Alt kan plantes i. Noen liker feks å plante i melke- og eggekartonger, mens andre sverger til å bruke mer profesjonelt utstyr. Jeg har i mange år plantet i blanke plastbokser og syntes det fungerer ganske greit.

Denne har ett kar og en matte som holder plantene fuktig

Hvordan går man fram.

  • Kjøp kvalitetsjord som er beregnet på å så i for å oppnå en rask og fin rot dannelse.
  • Trykk forsiktig ned jorden før du planter. Frøene trenger å ha god kontakt med jorda for å få gode vekstvilkår.
  • Vær forsiktig med å vanne med en hard stråle for da presser du gjerne frøet lengre ned i potten. Små skjøre planter kan også få skader på både røtter og stengel ved for hard stråle. Jeg vanner før såing, og senere vanner jeg med en sprute flaske.
  • Sett potter og kar på varmematte eller på badegulvet til de begynner å spire. På dette tidspunktet er det ikke krav om lys, bare varme. Spiringen skjer fort så du bør se til de hver dag.
  • Hold på fuktigheten. Dekk alltid over jorda med gjennomsiktig plast til frøene har begynt å spire. Dette er for å holde på fuktigheten i planta. Det blir veldig fuktig under plasten.
  • Dugg. Det danner seg ofte dugg inni minidrivhus og under plasten. Blir stengelen (blomsten ) utsatt for vannperler kan vårsolen svi den og den får da brune flekker/ hull i bladene. Har det blitt dannet blomsteranlegg på planta blir den lett utsatt for gråskimmel inni knoppen. Det kan også lett forekomme soppdannelser.
    Senker du derimot temperaturen noen grader får du ikke så mye kondens i drivhuset. Når frøene står varmt under spiring slipper jeg ut kondensen ved å løfte opp lokket eller plasten for å slippe ut dugg og da renner vanndråpene ned igjen til jorda.
  • Sett de kjølig. Når det begynner å komme opp en stengel fra jorda bør de stilles lyst og kaldt. Perfekt temperatur for plantene er 15-16 grader. Står de for varmt blir de tynne og lange på dette tidspunktet. Står de kaldere blir de lubne og fine. En plante som er tynn og skjør er mye mindre motstandsdyktig mot sykdommer og angrep fra skadedyr.
  • Lys. Sommerplanter er det vi kaller langdagsplanter. De trenger litte søvn og vil ha lys i 16-18 timer i døgnet. Vi må derfor tilføre vekstlys.
  • Hviletid. Det er derimot viktig at ikke vekstlyset står på hele døgnet. Blomstene er ikke så ulike som oss mennesker. Porene våre åpner seg om natten som gjør at vi svetter. Blomstenes celleånding er ikke så ulik vår form av svette. De slipper ut karbondioksid og vann. Får de ikke det mørkt om natten slik at denne prosessen starter kommer de ikke i denne fasen, og blomstens levetid forkortes betraktelig.
  • Luft. Blomstene våkner tidlig og begynner å strekke på seg mellom klokken 05 og 08. Det er i denne perioden de vokser mest. På gartneriene setter de derfor ned temperaturen mot 10 grader i dette tidspunktet for å slippe å bruke veksthemmende middel på plantene. Vi andre kan lufte litt når vi våkner. Frisk tilgang på oksygen gir sterke og lubne planter.
  • Prikling. Det er nå kanskje tett i tett med blomster/urter i plantekaret ditt, og alle nå trenger alle litt plass rundt seg for å utvikle seg. Når stengelen har fått 4 blader har røttene utviklet seg såpass at blomsten kan tåle å bli flyttet på.
  • Gjødsling. Små røtter kan brennes av gjødsel så du bør ikke gjødsle før de har kommet i ungdomsfasen.
  • Tilvenning. Når det ikke er fare for nattefrost kan plantene gradvis tilvennes det livet som forventer dem. Det kan være varmt om dagen og veldig kaldt om natten. Jeg brer over de med ett laken eller vekstduk om natten, men planter du de i potter kan du gjerne sette de inn i gangen.

Velger du å dyrke økologisk er det ekstra viktig at du gir plantene dine en riktig start på livet. De er ofte mindre motstandsdyktige mot skadedyr.

Tanker og ideer rundt en grønnsaksåker

Kulden er her, men om bare 43 dager er det årets første vårdag. La oss håpe at det går raskt, for jeg har så mye som jeg vil gjøre i hagen. En ting er sikkert og det er at jeg må lage en større grønnsksåker.

Stort utvalg av frø

Jeg var nemlig nede hos Nelson Garden for å plukke ut noen blomster og grønnsaksfrø. Jeg prøvde å begrense meg, men det er ikke så innmari lett når utvalget er like stort som plante lysten. Da salgsjefen sa at det var bare til å forsyne seg, følte jeg meg som en liten unge som hadde vunnet alle bamsene på øverste hylle på tivoliet. For en lykke.

Som du forstår, så må jeg utvide åkeren min, for dette ble litt i overkant mange frø. Siden jeg er på hytten mesteparten av sommeren må jeg plante grønnsaker som ikke trenger så mye omsorg og stell i ferietiden. Derfor falt valget mitt på purre, løk, persillerot, rødbeter, brokkoli og gulrøtter.

Sitrongress, reddikker, paprika, chilli og tomater og urter må få plass på hytten. Jeg må nok få til å lage meg ett nytt plantested der også. det blir trolig i ett par pallekarmer. Det er veldig enkelt og greit.

På planteskole som liten. Jeg er den eneste i huset som spiser rødbeter, men det ga meg slike gode minner fra barndommen. Da jeg gikk på barneskolen fikk jeg være med på en planteskole oppe i Øyorden i regi av skolen. Jeg glemmer aldri hvor stolt jeg var den dagen jeg kom hjem med rødbeter som jeg hadde sådd selv.

Barnas planteskole

Hadde jeg kommet over ett lite gårdsbruk som var egnet til denne type virksomhet , hadde det vært en stor glede for meg å kunne videreføre denne gleden til barna. Da min sønn gikk i banehagen hadde jeg laget en liten åker hvor de fikk plante gulrøtter. Det er ett av de beste minnene jeg har fra de årene min sønn gikk i barnehagen. Noen steder ble det sådd altfor tett, og gulrøttene ble kjempe små. Det gjorde ingenting for barna. De syntes faktisk at det var ekstra stas med de små.

Jeg tror det er viktig for både store og små å være i kontakt med jorda. Visste du at vi utskiller lykkehormoner (endorfiner) når vi tar i jorda?

En venninne av meg som var dypt deprimert i en periode sa noe som jeg tror er både riktig og viktig: «Jeg tror at alle vi mennesker er nødt til å produsere noe eget for å bli lykkelig.» Du dyrker frem både blomster og grønnsaker Elisabeth, og se hvor lykkelig det har gjort deg. Det er helt sant. Jeg vil påstå at det ikke bare har gjort meg til ett sunnere -, men også til ett bedre menneske.

Du trenger ikke stor plass for å dyrke noen grønnsaker, og det krever heller ikke så mye av deg. I alle plantesentre vil du få god hjelp og veiledning. Og husk at det ikke er flaut å spørre. I hagemiljøet er det ett stort pluss å være «helt grønn.»

Ønsker deg en fin helg.

Kuldetid er såtid.

Nå kryper gradestokken nedover og det betyr at det er tid for å så en rekke blomster.
Jeg tenker da på stauder. Jeg kunne skrevet en smørbrødliste til deg om hvilke frø som trenger kuldebehandling, men jeg vil gi deg en enkel huskeregel istedenfor.

Lavendel og Kokardblomst fra Nelson Garden

Stauder er flerårige blomster og er derfor vant til kulden. De sår også seg selv. Stort sett alle staudefrø vil ha og tåler kuldebehandling.

Lag minidrivhus av plastbokser.

Planter du frø direkte i bedene på høsten og vinteren er det stor fare for at regnet skyller de bort fra vokseplassen eller at fuglene spiser dem. Derfor er det lurt å dekke frøene til.

Du trenger ikke å kjøpe dyre plantekasser (mini drivhus) for å få så planter. Du kan enkelt lage minidrivhus ved å plante i gjennomsiktige plastbokser. TIl dette bruker jeg plastbokser med lokk. Slike kan du få i hvilken som helst butikk som har gotteri i løs vekt. Boksene hoper seg som regel opp på lageret, så butikkene gir de gladelig bort.

Dette er veldig enkelt, kan gjøres på kjøkkenbordet, lager ikke mye søl og krever ikke noe stell før langt utpå forsommeren.

  • Først må du sørge for å ha frø og jord. Såjord som er tilført sand er uten tvil det beste.
  • Plastboksene må vaskes godt før du starter.
  • Sett deg til rette med frø, jord, litt vann og bokser.
    Jeg fyller en boks med cirka 1 liter så – eller kaktus jord. Små steiner, kvister eller lecakuler er lurt å ha i bunn for drenering.
    Jeg legger noen lecakuler i knestrømper til småpotter og strømpebukser når jeg har større potter. Da kan jeg bruke de om og om igjen. Det hjelper også på hvis du legger ett lag med fuktig tørkepapir i bunn.
  • Fukt jorda. Om plantejorda ikke er altfor fuktig trenger du cirka 2 desiliter vann som du blander inn. Er plantejorda veldig fuktig fra før så må du bruke mindre vann. Noen ganger ligger jordsekkene ute hos forhandler, og da kan det bli små hull i plastikken, slik at de blir veldig rå. Poenget er at jorden du skal så i må være akkurat passe fuktig. Blir det for mye vann i jorda så råtner frøene.
  • Når jorda i plastboksen er jevnet ut så sår du forsiktig. Om frøene er veldig små skal de omtrent ikke ha noe jord dekke. Større frø skal ha litt jord eller eller annet dekke over seg.
  • Klapp gjerne forsiktig over frøene. Du kan også dekke over med litt sand eller vermiculite. Sistnevnte ser ut som noe slags trefiber som trekker til seg noe av overskuddet av fuktigheten fra jorda. Dermed forhindrer det at det råtner. Dette er å få kjøpt på hagesentrene.
  • Merk plantene, for ellers går er det fort gjort å glemme hva som er hva når våren kommer. Plast pinner er å få kjøpt, men du kan også lage merkelapper selv ved å klippe opp rømme eller yougurtbegre.

Her har jeg laget merkelapper av et cream frech-beger.
Du kan skrive med vannfast tusj eller gråblyant og forsegler merkelappen med klar tape. Det blir fuktig inne i boksen og uten forseglingen kan skriften bli uleselig.

  • Lokket settes så på. Nå er dette et helt tett, og skal få stå i fred i hagen noen måneder.
  • Når de så begynner å spire på vårparten må de ses til. Vårsola er sterk og kan fort tørke ut jorda eller svi bladene.
  • Når de har vokst noen cm er det tid for prekivering. Forsiktig skal de settes i egne små potter, eller direkte ut på vokseplassen. De bør da behandles med forsiktighet, akkurat som små babyer. De er veldig skjøre og knekker hvis du drar de etter stilken, så forsøk å ta dem under roten.

Bakerst i hagen får de morgensolen, men står i skygge resten av dagen. Her står ved siden av påskelijer og andre vårløker.
I fjor var det en kald og tørr vinter og mange blomster gikk tapt. Ved å plante på denne måten klarte de seg.

bilde tatt mars 2013

Når du planter selv kan bli veldig mange småplanter. Populært å ha med på plantebytte i hagelaget eller bare gi bort til venner.

Slik sår du Rhododendron

Visste du at du lett kan så dine egne Rhododendron?
Nå i midten av november er Rhododendron frøene modne, så nå er det tid for såing.

Hvordan gå frem når du planter?

Det beste er å plante i sandholdig jord tilført 1/3 torv. Får du ikke tak i det, er kaktusjord ett bra alternativ.
Jorden fuktes lett, og frøene «trykkes» til jorden slik at de får kontakt med den.
Rhododendronfrø er lysspirende og skal derfor ikke dekkes med annet enn lys plast eller lignende. Dette gjøres for å unngå uttørking.
De settes så innendørs på ett lyst sted.
Etter spiring.
Når du prikler Rhododendron tilfører du finhakket bark eller grannåler. Dette gir en luftigere jord og gir plantene noe å tvinne røttene rundt. Det øker trivselen til plantene.

Link til video, om du ikke ser den over.

Det skal ikke være vanskelig å få dette til, så det er bare til å prøve.
En stor takk til gartnerne ved Arboretet på Milde som hjalp meg med dette innlegget.